Landskapet omfatter strekningen av Gamle Mossevei som var ferdig anlagt i 1859. Den går fra Oslos grense i nord, gjennom den trange Gjersjøelvdalen som renner nordover mot Bunnefjorden, og svinger seg videre sørover langs vestsiden av Gjersjøen. Vassdraget er omkranset av skogkledde åssider.
I dette veihistoriske landskapet er det forbindelser til både tidligere og nyere epoker i samferdselshistorien, samt til industrihistorie. Den gamle hovedforbindelsen øst-vest i Oppegård krysset Gjersjøen fra Flåtestad på østsiden til Sjeisen på vestsiden og derfra opp Rytterkleiva vestover til Oppegård kirke.
Fra gammelt av var isen på Gjersjøen en del av vinterveien mellom Oslo og Ås. Denne vinterveien er utførlig beskrevet av biskop Jens Nilssøn da han dro på visitasreise fra Oslo sørover til Båhuslen i mars 1594. Gjersjøen ble også brukt til tømmertransport til Ljansbruket. Gjersjøen og Gjersjøelva var en forutsetning for den svært tidlige og etter hvert svært omfattende sagbruksvirksomheten ved Ljansbruket, som er en viktig del av norsk trelast- og sagbrukshistorie.
Utover 1800-tallet gjennomgikk det norske samfunnet store endringer, blant annet fra naturalhusholdning til pengehusholdning. Transporten av folk, råvarer, friske landbruksprodukter og ferdigvarer mellom by og land vokste sterkt, ikke minst i nærområdene til hovedstaden Christiania, som fra 1850-årene utviklet seg fra småby til storby. Mengden av gods som skulle fraktes satte også krav til veiene. Gjennom Follo var den Fredrikshaldske kongevei fra Oslo til Halden kjøreveg, men den hadde mange svært bratte bakker. Kravet om slakere transportveier ble stadig sterkere, og horisontalplanveger – chausseer – ble den nye løsningen.
I 1847 la ingeniørløytnant Christian W. Berg, som senere ble Norges første vegdirektør, fram en plan om en ny veg rundt Ekebergåsen innover Bunnefjorden mot Moss. Den nye Mosseveien, også kalt Mosselina eller Bylina, ble utbygd i tre etapper. Første etappe fra Oslo ladegård langs fjorden til Sæterstrand og Ljabru sto ferdig i 1850 og fikk navnet Ljabruchausseen. Neste etappe fra Sæterstrand langs Gjersjøelva og Gjersjøen til Vinterbro sto ferdig i 1860. Siste etappe fra Vinterbro via Nesset ved Bunnefjorden til Korsegården i Ås sto ferdig i 1870. Samme år kunne den Fredrikshaldske kongevei nedlegges som hovedvei fra Christiania til Korsegården. Mosseveien, eller Gamle Mossevei som vi kaller den i dag, var en av de første i Norge som ble bygget etter de nye chausseprinsippene både med hensyn til teknikk, stigning og linjeføring. I motsetning til kongeveiene som ble anlagt i rette linjer og opp og ned bakker, skulle chausseene føye seg mykt inn i landskapet, svinge utenom høyder og ha så liten stigning som mulig. Dette var gunstig når man ønsket å kjøre færre og større lass, noe som ble regnet som god samfunnsøkonomi.
Langs Gjersjøen ble det etablert skysstasjoner og hvilestuer; fra nord Tyrigrava, Sandvigen Café og Restaurant, i dag kjent som Villa Sandvigen, Tangen (brant i 1989), og helt i sørenden Ringnes, som lenge hadde det største hesteholdet i hele Akershus amt. Fram til 1920-tallet ble veiene bygget for hestetransport. På 1930-tallet ble det utført betydelig utbedring av Mosseveien for å tilpasse den til biltrafikk, og i 1933 åpnet Gjersjøen bensinstasjon som den første på denne strekningen.
Landskapet langs Gjersjøen har vært sentralt i privatbilens og den moderne fritidskulturens inntog. I mellomkrigstiden ble det arrangert israce på Gjersjøen for både bil og motorsykkel, og noen av de første campingplassene åpnet langs Gjersjøen, da telting ble populært for arbeidsfolk fra byen. Det har vært flere kiosker og serveringssteder langs veien. Blant annet den gamle skysstasjonen på Ringnes, hvor dagens bygninger er oppført i 1920-1930-årene.
Landemerket langs Gamle Mossevei i dag er Hjulet, det store reklamedekket fra Askim gummivarefabrikk (Viking) som ble satt opp midt på 1930-tallet. Hjulet var et populært stoppested for søndagsturen på 1950- og 60-tallet. Ved Tyrigrava ble det i 1932 bygget et nytt serveringssted i funksjonalistisk arkitektur etter at den gamle skysstasjonen brant. Fra slutten av 1950-årene ble Tyrigrava et populært møtested for motorungdom i sine amerikanske biler, senere også for motorsykkelentusiaster.
Mosseveien var en del av Riksvei 1, som fra 1928 var navnet på riksveien fra Oslo gjennom Akershus og Østfold til svenskegrensen. Mosseveien var hovedvegen mot sør fra 1860 til 1970, da den ble erstattet av dagens E18, motorveien som i dag går parallelt med chausseen gjennom det skogkledde høydedraget vest for Gjersjøen.
Gamle Mossevei er i dag en to-felts asfaltert kjørevei som i stor grad har bevart sin opprinnelige linjeføring og oppbygging med tørrmurer. Under asfalten ligger eldre brostein, og noen steder står stabbesteiner fortsatt i veiens ytterkant. I tillegg til motorisert ferdsel er veien del av en hovedsykkelrute og en mye brukt sykkelvei for daglig pendling og rekreasjon.
Gamle Mosseveis historie og verdi er formidlet gjennom film tilgjengelig på YouTube.