Landskapet består i hovedsak av jordbruksarealer på moreneryggen over Froen og Nordby som inngår i det som kalles Ski-Ås-trinnet. Etter siste istid dannet innlandsisens tilbaketrekking flere trinn med israndavsetninger – også kalt ra. Ski-Ås-trinnet ble dannet for 11 000 år siden og er en del av et indre ra som dominerer i midtre Follo. Dette markante høydedraget strekker seg i øst vest retning over Hurumlandet på vestsiden av Oslofjorden og østover mot Indre Østfold. De mektige løsmasseavsetningene i Ski-Åstrinnet har bratte bakker særlig i nordre del, og tilløp til raviner der raformasjonene krysser den markante forsenkningen med Bunnefjorden – Årungen.
Morenelandskapet har et bredt spekter av kulturminner og landskapstyper som dokumenterer bruk og endringer i landskapet over et langt tidsrom. De høytliggende skråningene av raet har lett selvdrenert sandjord som var godt egnet til det tidlige jordbruket. Mange av dagens gårder langs moreneryggen har røtter tilbake til jernalder. Middelalderkirkestedene på Froen og Nordby har historiske veiforbindelser i flere retninger. Det er fremdeles jordbruk som setter sitt preg på landskapet og det er aktiv drift på gårdene, mye basert på kornproduksjon.
Morenelandskapet fra Heer til Froen fremstår som et sammenhengende historisk landskap med et stort mangfold av kulturminner fra steinalder til nyere tid. Det er mange gravhauger fra jernalder, en kirkegård fra middelalderen, og på Tjuvåsen nordøst for kirkestedet ligger en bygdeborg fra jernalder med utsikt mot Bunnefjorden. Området har også den største andelen av helleristninger i Follo, blant dem et felt med 240 skålgroper i tillegg til Follos eneste skipsristning på Skjellerud gård datert til bronsealder – jernalder.
På moreneryggen ligger gamle alleer og gårdstun på rad i et åpent landskap, der Froen gård og Frogn middelalderkirkested utgjør et historisk tyngdepunkt. Bygdas første kirkested lå også i tilknytning til Froen. Her møtes flere veier som følger gamle ferdselsårer gjennom området; sørvestover mot Drøbak, nordover mot Bunnefjorden og østover mot Nordby. Froen gård er en av de eldste og største gårdene i Frogn. Med sin dominerende stilling helt siden middelalderen, har den vært viktig for den lokale utviklingen, både innen jordbruk, skogsdrift og industrivirksomhet.
Froen har nær tilknytning til fjordmiljøet innerst i Bunnefjorden og til Årungsvassdraget, der gården har hatt fiskerettigheter helt siden middelalderen. Fiske, frakt, fergetrafikk og båtbygging var viktige inntektskilder. Langs Årungselva finner man spor etter industri fra middelalder og helt opp til 1900-tallet. Vannfallet i elva var kraftkilde og produktene kunne skipes ut Bunnefjorden. Her var det gruvedrift, kvern, møller og sag helt fra 1500-tallet. I perioden 1800- 1935 drev Froen bruk storindustri langs vassdraget med teglverk og sagbruk med høvleri, i tillegg til isproduksjon i omlandet. Flere av husmannsplassene i området var knyttet til næringsvirksomheten langs Årungselva.
Landskapets sosiale bosettingsmønster er fortsatt lesbart. Underbruk, husmannsplasser og plasstufter står i stor kontrast til gårdstunet på Froen med den monumentale hovedbygningen fra 1767 samt to portstuer og hageanlegg fra samme periode.
Nordby-området er et storskala landskap med stor variasjon i kulturminner og tydelige spor fra tidlig bosetting. Området er svært rikt på kulturminner fra bronsealder, jernalder og middelalder. Det er registrert skålgropslokaliteter og flere store gravfelt, blant annet på Nordby-gårdene med 25 rundrøyser, en steinsetning og en skipssetning. De mange gravminnene i området og middelalderkirkestedet på Nordby er et eksempel på kultkontinuitet fra jernalder og inn i kristen tid.
Kirkestedet, med dagens kirke fra 1827, er det historiske tyngdepunktet i landskapet. Det er flere store og gamle gårder med markerte gårdsanlegg, tidligere husmannsplasser samt gamle ferdselsveger med vakre alleer, steingjerder og gårdstun på rad. Vegfar fra flere tidsepoker dokumenterer den gamle ferdselsstrukturen i regionen og til kirkesteder i Ski, Ås og Frogn.
Den Fredrikshaldske kongevei over Nordby og sørover til Ås kirke har i stor grad bevart sin opprinnelige linjeføring og er representativ for hvordan de eldste kjøreveiene gikk i terrenget. Ved kongeveien har det vært skysstasjoner på gårdene Ris, Skisjordet og Risjordet. Fra 1760 til 1860 var det en stor ekserserplass på Skisjordet, og telthuset som ble bygget for Nordre Folloske Infanterikompani i 1770 står fortsatt. På Nordby skole står den gamle skolestua som huset den første faste skolen som åpnet i Ås i 1848.