Hylsfjorden er en smal fjord som skjærer seg inn i fjellandskapet mot øst fra Sandsfjorden. Fra Hylen innerst i fjorden kan man følge gamlevegen gjennom Hylsskaret til Våge ved Suldalsvatnet. Suldalsvatnet er nærmere tre mil langt og en av Norges dypeste innsjøer. Langs Hylsfjorden og Suldalsvatnet ligger frodige og lune jord- og skogbruksbygder og fjellgårder i kontrast til omkringliggende skogkledde lier og fjellsider. Bygdene og fjellgårdene har bevarte eldre bygninger og tunstrukturer og mange steder er spor etter eldre, tradisjonelle driftsformer bevart. Her finnes særlig mange bevarte kvernhus, og flere steder også karakteristiske små høyløer i utmarka. Tømmerbygde og grindbygde naust, gjerne flere på rekke, vitner om betydningen av sjøen og fjorden for ferdsel og fiske.
Ved Mokleiv, Klungtveit, Litlehamar og Hamrabø nord for Suldalsvatnet, finnes et særlig godt bevart jordbrukslandskap med velstelt beitemark, vakre historiske bygninger, bakkemurer, rydninger og styvingstrær. Sammenhengen til stølsområdene er også særlig intakt her. I de indre delene av Hylsfjorden er landskapet dramatisk, med bratte fjellsider ned mot den smale fjorden. Her ligger karakteristiske fjellgårder. Det freda Litunet på sørsiden av fjorden er blant de best bevarte og verneverdige i denne delen av landet. Gården ligger på en hylle om lag 300 meter over fjorden og i gårdstunet ligger tretten bygninger fra 17- og 1800-tallet med en mengde små åkerlapper, steingjerder og rydningsrøyser rundt tunet. Nord for fjorden ligger fjellgården Lingvong 450 meter over fjorden med tilhørende naustmiljø. Denne gården er godt istandsatt og skjøttet.
Den store eksporten av tømmer fra Ryfylke startet på 1500-tallet. Mye av tømmeret fra bygdene rundt Suldalsvatnet ble fraktet til Sand via Suldalsvatnet og Suldsalslågen, men store deler av tømmereksporten gikk også via Hylsfjorden og oppgangssagene lå tidligere tett i tett langs denne fjordarmen.
Ressursene i fjellet har vært viktige for bøndene i Suldal og det finnes fremdeles sterke og kontinuerlige bånd mellom heimagårdene og heiområdene. Dette har ført til at stølsområdene mange steder er godt ivaretatt som i Hamrabøheia, i stølsdalene over Bråtveitbygda og Roaldkvam. Kvanndalen ble tidligere beskrevet som «den beste seterdal» i Suldal. Her skulle være beitekapasitet for tusen geiter. Stølsvollene ligger som perler på en snor innover dalen fra Fleso til Bakkalegeret og beitene strekker seg på begge sider av dalen langt opp i fjellsidene.
På Håvestølen i Vetrhusheia over Bråtveit, om lag 600 meter over havet, er det spor etter en ødegård med steingarder, åkerreiner og hustufter. Dette er en av de høyestliggende faste bosetningene fra middelalderen som vi vet om i fylket.
Villreinen har alltid vært en viktig ressurs for suldølene og i høyfjellet øst for Kvanndalen, ved Isvatnet, Litlavatnet og Holmavatnet, finnes en rekke dyregraver. Disse kulturminnene har trolig vært i bruk tilbake til jernalderen. Det var også omfattende drifteferdsel i disse heiene fram til tidlig på 1900-tallet. Driftelegene, gjerne oppmurt rundt naturlige hellere, ligger ofte i tilknytning til de eldre ferdselsvegene. Ferdselen fra øvre Setesdalen til Suldal gikk over fjellet, og det gikk et tett nettverk av ferdselsveger over disse fjellområdene. Mange av de gamle fjellvegene førte over til Roaldkvam og Bråtveitområdet ved Suldalsvatnet. På Bleskjestadmoen øst for Roaldkvam var det markedsplass, her møttes suldøler og austmenn blant annet til hestehandel. Ferdselsvegene var også viktige handelsveger mellom Øvre Setesdalen og Stavanger. Turen gikk videre med båt på Suldalsvatnet og ned til Sand, eller over vannet og til Våge, gjennom Hylsskaret og til Hylen som var et sentralt handelssted. Fremdeles ligger murene igjen etter den store handelsvirksomheten her i siste halvdel av 1800-tallet. Gamlevegen gjennom Hylsskaret er bevart og er i dag freda. Den gamle pilegrimsleden til det undergjørende krusifikset i Røldal gikk også gjennom Hylsskaret.
Sporene etter de store vannkraftutbyggingene som startet med Røldal-Suldal utbyggingen, påfulgt av Ulla-Førre på 1970-tallet, er fremtredende flere steder. I dette landskapet kanskje særlig gjennom store linjespenn og anleggsveger innover i fjellområdene.
I Hylen ligger portalbygningen til Hylen kraftverk, som er tegnet av arkitekt Egil Sorteberg. Anlegget er et godt eksempel på 1980-tallsmodernisme og er i dag fredet. Flere av de gamle ferdselsrutene over til Setesdalen inngår i dag i Turistforeningens turnett i øvre Suldal.
Bleskjestadmoen og Kvanndalen er de to eldste turistforeningshyttene i Rogaland, fra henholdsvis 1891 og 1898. Det rike natur- og kulturlandskapet i Suldal har tiltrukket seg turister i over hundre år.