Suldalsføret er Rogalands bredeste dalføre. Den storslagne Suldalslågen, med opphav i Suldalsvatnet, bukter seg gjennom hele dalen og ned til Sandsfjorden.
Elva renner gjennom et intensivt drevet og allsidig jordbrukslandskap. Til dels bratte og skogkledte fjellsider med flere karakteristiske fjelltopper stiger opp på begge sider av dalføret og gir markerte landskapsrom.
De fruktbare moene langs elva har vært attraktive for bosetning i lang tid. Spor etter tidlige og rike gårder finnes flere steder, særlig synlig gjennom et stort antall gravminner langs elva og på jordbruksslettene. Særlig mange synlige fornminner finnes på Ritland og på Tjøstheim.
På Ritland ligger et av Rogalands største og best bevarte gravfelt fra jernalderen med nærmere 50 hauger. Her ligger også et ringforma tunanlegg nede ved elva. De ringforma tunanleggene er en sjelden kulturminnekategori i regional og nasjonal målestokk. De består av en samling hustufter ordna rundt en sentral rund eller oval plass og knyttes til maktforhold og sentrale steder i jernalderen. Det store gravfeltet på Ritland er særlig synlig i landskapet og vitner også om at dette må ha vært et sentralt og rikt område i forhistorisk tid. Lågabrua over lågen, mellom Ritland og Nærheim, er et annet særpreget kulturminne i dette området. Trolig er broen bygget i perioden 1780-tidlig 1800-tall og er i dag restaurert.
På Kvednaholå på Ritland ligger et restaurert sagbruk med to kvernhus, korntørke og gammel sirkelsag med vannrenner. Noe lenger nord, på Tjøstheim, øst for lågen, ligger også et stort gravfelt fra jernalderen, med bygdeborgen på Steinsveo som et markant landskapstrekk like ved.
Suldalslågen er en rik lakseelv og området har tiltrukket seg turister helt siden slutten av 1800-tallet.
I perioden fram mot første verdenskrig kom engelske lorder til Suldal i stor skala. Den engelske aristokraten Montague Sibthorp sin staselige «Villa Lindum», oppført i 1885, er i dag det best bevarte av «lakseslottene» som vitner om denne tidlige turismen. Villaen er fremdeles i drift som en reiselivsbedrift. Det var både den rike lakseelva og naturen som trakk til seg folk. Turistruta fra Sand, gjennom Suldalsføret, over Suldalsvatnet, gjennom Brattlandsdalen og videre til Røldal og Odda ble på slutten av 1800-tallet, en av de mest populære, tidlige turistrutene i Norge.
Gjennom hele det særprega elvelandskapet ligger spredte gårdstun, mange med bevart eldre bygningsmasse. Nye hus er i stor grad tilpassa den gamle bebyggelsen. Jordbrukslandskapet med de spredte gårdstunene, de grønne markene og elven med sine stryk og mer stilleflytende partier, blir ramma inn av de skogkledde fjellsidene og høye toppene på begge sider av dalen. Suldalføret utgjør et særlig vakkert landskap med stor tidsdybde.