Vegen over fjellet mellom Jøsenfjorden og Suldal følger elven Ulla nordover. Elven tar en krapp sving mot øst ved innløpet til Ulladalen, og det er denne du må følge for å komme til den bortgjemte dalen. Ulladalen er et svært smalt og karakteristisk dalføre. Etter vel en kilometer med bratte fjellsider, ur og skog vider dalen seg ut, akkurat nok til å få plass til den lille gravplassen med klokketårn og et lite skolehus. Det sies at for å få nok jord til gravlegging her, måtte gravplassen fylles på og bygges opp til den kvadratiske plattingen med steingjerde som ligger her i dag.
Dalen snevrer seg deretter inn igjen før den på ny åpnes opp og gir rom for rydda marker og tun. Skriftlige kilder vitner om bosetning i Ulladalen tilbake til 1600-tallet og på det meste huset dalen syv gårder og fem husmannsplasser. Men det er gjort flere funn, både av gjenstander, graver og andre strukturer som peker tilbake på bosetning her i forhistorisk tid. Jaktområdene i Dyraheio må ha vært viktige for gårdene i Ulladalen til alle tider.
Gårdsbrukene i Ulladalen ligger på rekke i den smale dalbunnen. Tunmiljøene er særprega og godt bevarte. Mange av husene er bygd i tømmer og har høy verneverdi. Holmen er en gammel husmannsplass med sammenbygd stue og fjøs. Brukshistorien i landskapet er fremdeles tydelig med rydningsrøyser, steingarder, eng, beite og lynghei i dalbunnen og store mengder lauvingsskog i de bratte dalsidene. Elva i dalbunnen er flere steder steinsatt og over elva går en særegen mastebru med tre spenn. Brua er fra tidlig 1800-tall og har blitt restaurert i nyere tid.
Elva Ulla er regulert, som en del av det store kraftutbyggingsprosjektet «Ulla-Førre», på 70-tallet. Øst for bebyggelsen i dalen krysser kraftlinjene høyt over dalbunnen og det er etablert anleggsveg innover i fjellet. Dalen fremstår likevel som uvanlig intakt med et særlig komplett og helhetlig kulturmiljø.
Ørekvam er kjent for å ha vært den høyestliggende fjellgården i Suldal. Gården ligger på om lag 500 meters høyde nord i fjellet ovenfor Ulladalen, med vidt utsyn mot Dyraheio og Førreheiane. Her har det vært bosetning tilbake til vikingtid. Hustuftene og geilen etter denne tidligste bosetningen er fremdeles synlige i terrenget. På det meste var gården delt i tre bruk og en husmannsplass og det ble dyrka både korn og poteter i den lune Ørekvamsgryta. Det siste bruket på Ørekvam ble fraflyttet i 1917.
Ulladalen og fjellgården Ørekvam spilte også en rolle i Turistforeningens tidlige satsning i Suldal, i en periode rundt andre verdenskrig. Mange stavangerfolk kom med båt til Vadla i Jøsenfjorden, for deretter å bli fraktet til Ulladalen. Herfra gikk turen til Ørekvam som var et godt utgangspunkt for påsketurer i Suldalsheiene. Turistene ble en kjærkommen inntektskilde for gårdene i Ulladalen. Også gårdshusene på Ørekvam var i denne tiden i bruk som «turiststasjon» for middelklassen fra byene.