Kysten av Rogaland har noen av de mest værharde strekningene langs norskekysten. Mellom Jærens Rev og Sletta ligger Karmsundet som en beskyttet indre lei. Dette er en del av leia som i historiske kilder kalles «Nordvegen» og kan ha gitt navn til landet Norge.
Avaldsnes er også et av de sentrale stedene i rikssamlingen. Harald Hårfagre la sin hovedgård hit etter slaget i Hafrsfjord, og Avaldsnes kalles gjerne Norges eldste kongesete. Karmsundet har slik en sentral stilling i norgeshistorien.
I Salhusstraumen, like nord for Avaldsnes, er Karmsundet på det smaleste og her er det svært sterke tidevannsstrømmer. De sterke strømmene gir gode fiskeforhold, men førte også til at reisende måtte vente på gunstige strømforhold, og havnen på Avaldsnes var strategisk plassert i så måte. Plasseringen ved Karmsundet, og god tilgang på ressurser fra jordbruk og fiske, har vært avgjørende for at vi ser så mange spor etter tidligere tiders makt nettopp på dette stedet.
Olavskirken ligger sentralt på et platå med vidt utsyn. Kirken har vært et landemerke siden middelalderen og er fortsatt et dominerende element i dette landskapet. Kirken er viet til Olav den hellige og ble påbegynt ca. 1250 av Håkon IV Håkonsson, som en del av kongsgården. Mens store deler av Karmsundet er sterkt utbygd, med moderne boligfelt og industri, er selve kirkestedet på Avaldsnes omkranset av et bølgende og åpent jordbrukslandskap og småkupert beitemark ned mot sjøen. Flate og avrundete øyer og holmer omkranser neset og skaper flere gode havner.
Gravmonumenter, bosetningsspor og kulturmiljøer knyttet til tidlige høvdingedømmer, rikssamling, kongemakt og kirkemakt ligger tett omkring Olavskirken. Avaldsnes var et maktsenter også før Harald Hårfagres tid, og Olavskirken omkranses av flere gravhauger. Den mest synlige og kjente er Flaghaugen, like nord for kirken. Den ble anlagt i bronsealder og brukt igjen i romertid. Gravminnet inneholdt gjenstander som knytter Avaldsnes til et maktnettverk som omfattet hele Sør-Skandinavia i romertid, og der den gravlagte har hatt en fremtredende posisjon. Jomfru Maria Synål, som regnes som Norges høyeste bautastein, står inntil Olavskirkens østvegg. Ved arkeologiske utgravninger i 2017, ble ruinene etter en kongshall fra middelalderen funnet ved kirken. Kongshallen var direkte forbundet med kirkebygget. Ruinens østlige langvegg har sammen med kirkens østside dannet en sammenhengende mur mot Karmsundet.
Rundt selve Avaldsnes ligger et større åpent moderne jordbruksområde. Beitemark og dyrka mark ligger om en annen, ispedd mindre vann og våtmarker. Sjøkanten mot Karmsundet og store deler av Bøvågen er i stor grad utbygd med industri og boligfelter, mens de indre delene av øya, nord og vest for Avaldsnes, i større grad er preget av jordbruksområder, gårdstun og småskala boligbebyggelse. Mange steder er teiger og beitemark avgrenset av vakre steingjerder. Sentralt i dette jordbrukslandskapet, ligger Reheia. På åsryggen mellom Bøvågen i øst og Haugavågen i vest, i et av de beste jordbruksområdene på Karmøy, ligger sju monumentale gravhauger på rekke med vidt utsyn over leia. Gravhaugene ble bygget i bronsealderen og er av de eldste og tydeligste markeringene av makt langs Karmsundet. De representerer Norges største monument fra bronsealderen, og er unike også i internasjonal sammenheng. Nordover langs det samme høydedraget finnes flere mektige, jorddekte gravhauger som gir assosiasjoner til landskapsspor fra bronsealderkulturene som en finner i Danmark, på Lista og på Jæren.
De kjente skipsgravene fra yngre jernalder ligger orientert mot Karmsundet. Flere av disse er fjernet i årenes løp, men vi kan fortsatt ane konturene av dem. Ved ungdomsskolen på Bø ligger Grønhaug, en av skipsgravene som fortsatt er bevart. Haugen har en imponerende størrelse, men ligger omkranset av moderne bebyggelse og infrastruktur.
Øst for Salhusstraumen, nå i skyggen av Karmsund bro, står et særegent og sjeldent kulturminne. Det kalles «De fem dårlige jomfruer», og består av fem bautasteiner i en stjerneformasjon. Steinene er et gravminne fra romertid, men et sagn om Olav den Hellige knyttes til navnet.
Kongesetet som Harald Hårfagre etablerte på Avaldsnes på 900-tallet, besto i nærmere 500 år, men på 1300-tallet ble kongemaktens tilstedeværelse på Avaldsnes sterkt svekket. Hanseatene etablerte seg og drev i en periode utstrakt handel fra sitt handelsted kalt Notow i historiske kilder. I de naturlige havnene omkring Gloppe og Bukkøy er det gjort funn av omfattende handelsvirksomhet fra 1400-tallet. Hanseatenes handelsvirksomhet ble etter hvert konsentrert til Bergen, men Gloppe fortsatte å være en viktig havn for reisende. Strandstedet på Gloppe hadde sin storhetstid i første halvdel av 1800-tallet, men husene fra denne virksomheten ble senere flyttet eller revet.