Utstein kulturmiljø på Mosterøy i Rennesøy kommune gjenspeiler den spesielle historien om Utstein som maktsenter. Den strategiske beliggenheten av garden Utstein må ha vært viktig for plasseringen av kongsgården og kloster. Utstein ligger sentral til i skipsleia mellom Stavanger og Karmsund. Dette ga kontroll over leia og innseilingen til Ryfylkefjordene. Helt opp til 1800-tallet var Klostervågen seilbart.
På Utstein hadde Harald Hårfagre etter slaget i Hafrsfjord i år 872 sin kongsgård. Klosteret ble bygd fra 1260-årene, men det er mulig at noen bygningsdeler er eldre og skriver seg fra det tidligere kongsgårdanlegg. Etter 1264 ble klosteret og området rundt gitt til Augustinerorden. Klosteret ble viet til St. Laurentius i 1265.
Ved reformasjonen var klosterets jordegods under kongen og klosteret selv var ubebodd i lengre perioder og bygningene forfalt. Rundt 1665 kjøpte danske adelsmenn området og fra rundt 1750 har Frimanslekta hatt garden. Da Christopher Garmann flyttet hit i 1750 ble anlegget satt i stand, men til dels sterkt forandret og brukt som fogdegård. Klosterbygningene var våningshus for gården fram til begynnelsen av 1930-årene. Omkring 1900 ble kirkens kor og tårn restaurert, mens det øvrige anlegg ble satt i stand i 1950- og 60-årene.
Utstein er landets eneste bevarte klosteranlegg fra Middelalderen, med både kirken og nedre etasje av øst- og sørfløyen stående og i bruk. Klosteret ligger dominerende, som et lukket kompleks rundt en kvadratisk klostergård i et åpent landskap, og med vid sikt. På det meste bodde her ikke mer enn 10 – 12 Augustinermunkene, men med mange flere tjenestefolk som sto for gårdstell, husbygging og matlaging. Klosteret hadde betydelige jordeiendommer og kunne brødfø omtrent 250 mennesker årlig.
Kulturlandskapet i fredningsområdet er resultatet av menneskelig aktivitet over flere hundre år. Menneskene som har levd her har utnyttet ressursene på en varsom måte slik at kulturmiljøet og kulturminner har blitt tatt vare på helt fram til i dag.