Lysefjorden er en over fire mil lang fjordarm, omgitt av fjell med tilnærma parallelle, steile og glattskurte fjellsider. Lengst inne går fjordarmen over i en flat og fruktbar dalbunn, Lysebotn. Lysefjorden er et av Rogalands mest storslåtte og særpregede fjordlandskap. Topografien og klimaet i området rundt Lysefjorden gjør det spesielt godt egna til kraftproduksjon. Store høydeforskjeller over små avstander, mye nedbør og nærhet til Stavanger gjorde at man startet produksjon av strøm i Lysefjorden tidlig på 1900-tallet. Byggingen av kraftstasjonen på Flørli startet i 1913, og i dag ligger den 90 meter lange kraftstasjonen jugendstil som et monument over den tidlige vannkrafthistorien i fjorden. Flørligrenda vokste raskt til et lite industrisamfunn med nærmere 200 innbyggere. Bebyggelsen ligger i fjellsiden over kraftstasjonen og brer seg langsetter den smale strandflaten. Fra kraftstasjonen fører to vannrør, en kabelbane og en tretrapp opp til vannmagasinene på fjellet. Trappen med sine 4444 trappetrinn er Norges lengste trapp og en av de lengste tretrappene i verden.
Innerst i fjorden ligger den tidligere skog- og jordbruksgrenda Lysebotn som i dag kan karakteriseres som et kraft- og turistsenter. Tidlig i etterkrigstiden ble Lysebotn kraftverk bygget for å forsyne Sør-Rogaland med elektrisitet. Kraftverket ligger inne i fjellet. Fem vann er regulert i forbindelse med utbyggingen. På den nordre delen av sletta ut mot Lysefjorden etablerte Lyse Kraft boligområder. Den moderne kraftproduksjonen er fremtredende i landskapet ved Lysebotn i dag, men her er også flere bygningsmiljø og aktiv jordbruksdrift som gir et inntrykk av det gamle jordbrukssamfunnet, blant annet på Auklend, Lyse og Hauane. Innenfor landskapet er kraftledningene særlig synlige elementer som vitner om etterkrigstidens krafthistorie. Fjorden og fjellets dimensjoner gjør imidlertid at ledningene blir til dels underordnet landskapsopplevelsen. Overføringen av kraft til Tronsholen i Sandnes består av tre generasjoner ledninger, og blant annet to lange fjordspenn. Disse ledningsgenerasjonene mellom Lysebotn og Tronsholen ble bygget på 50-tallet og tidlig 60-tall like før helikopteret ble tatt i bruk. Det ble derfor brukt kjøretøy på hjul og belter og det ble bygget en rekke taubaner til toppene. Fjordspennene er imponerende med tanke på tiden de ble bygget i. Det ble etablert vegforbindelse fra Lysebotn til Sirdal i 1984, delvis finansiert av kraftselskapene. Den snirklende traséen opp fjellsiden fra Lysebotn har 27 hårnålssvinger og er i dag en populær turistveg. Traséen følger en historisk betydningsfull kommunikasjonsåre mellom øst og vest og er fint innpasset i landskapet.
Lysebotn er knutepunktet på den over åtte mil lange ferdselsvegen over fjellet til Setesdalen. Flere av disse vegfarene har trolig vært i bruk siden eldre jernalder. Ferden gikk videre med båt gjennom Lysefjorden og til Stavanger. Ferden over fjellet ble tatt i forbindelse med handel, betaling av skatt, ved ekteskap og begravelser. I katolsk tid betalte folk i Setesdalen skatt til biskopen i Stavanger, med naturalia. Dette har gitt navn til Skinnvegene. Langs den gamle ferdselsruta er det registrert både gravrøyser, likkvile og brudle. Brudle er steinsettinger hvor brudefølget har hvilt på veg over fjellet, og hvor det sies at steinene på berget representerer antall personer i følget.
Fjell- og strandagårdene ligger i sterk kontrast til de steile og glattskurte fjellsidene. De hadde gjerne naust og veg fra fjorden. Mot sør finner man Kallali ved fjorden, mens Fossmork ligger i fjellet. Nord for fjorden ligger gårdene Kallastein, Håheller og Songesand nede på strandflaten. Håheller var selve storgarden i Lysefjorden og plassen har en sentral og spektakulær plassering i landskapet. Et uvanlig stort og påkosta hovedhus på den frodige sletten ved fjorden gjenspeiler velstanden. Denne plassen har i perioder huset både postkontor, landhandel og har fungert som overnattingssted for reisende. Den mest spektakulære bosettingen i Lysefjorden finner vi i fjellsidene nord for fjorden, om lag 150 moh. Her ligger gårdene Kåsen, Bakken, Bratteli og Hengjane. Fjord- og fjellgårdene representerer gårdsdrift i områder med harde livsvilkår for jordbruk, der skogbruk, fiske, jakt, fangst og støling har vært viktige bidrag til økonomien. I fjellene rundt Lysefjorden ligger stølene som var knyttet til brukene ved fjorden, som Flørlistølen, Kallalistølen og Håhellerstølen. Flere av gårdene og stølene var i bruk allerede i forhistorisk tid. På fjellplatået sør for fjorden ligger noen av de tidligste steinalderboplassene vi kjenner til. Disse var knyttet til jakt og fiske i Store Fløyrlivatn. Boplassene ble gravd ut av Arkeologisk museum i forbindelse med kraftreguleringen av vannet på slutten av 1990-tallet. Lokalitetene gir området stor tidsdybde.
Lysefjorden har trukket til seg turister fra inn- og utland i over 100 år og Stavanger turistforening har i dag et omfattende rutenett på begge sider av Lysefjorden. Preikestolen er den mest besøkte attraksjonen, men også Flørli, Kjerag og Lysebotn tiltrekker seg mange turister.