• Randabergkysten

    datafangstdato
    • 2021-12-07T00:00:00Z
    forsteDigitaliseringsdato
    • 2021-12-07T07:42:49Z
    id
    • 3104
    informasjon
    • Ved Tungenes fyr er landskapet lavt og åpent, med vidt utsyn over havet i tre himmelretninger. Dette er den ytterste utposten på Jæren. Langs Randabergkysten finnes både sandstrender og rullesteinstrender, men også områder som har mer skjærgårdspreg med svaberg, lune viker og nes. Landskapet innenfor kyststripen karakteriseres av det flate bølgende morenelandskapet som er typisk for hele det jærske slettelandskapet. Her finnes tidvis en del berg i dagen, i form av små koller og knauser som gjerne er skogkledde. Randabergfjellet (70 moh), er det største av disse og står i tydelig kontrast til det omkringliggende flate landskapet. Landbruk og fiske har en lang historie i Randaberg. Fiskerbonde-tradisjonen er særlig synlig gjennom gårdstun og steingarder, naust, havner og båtopptrekk innenfor et landskapsrelieff med tette visuelle sammenhenger. Landskapet innenfor kysten er i stor grad prega av det moderne jordbruket, med irrgrønne marker og et omfattende nettverk av eldre og nyere steingjerder. Skiftegjerdene er karakteristiske, der de deler opp landskapet i lange smale teiger, for eksempel på Ytre Bø. Langs Sandevegen, Bøvegen og Vistnesvegen ligger både boliger og gårdstun, med teiger som løper fra tunet og ned til sjøen. Blant de godt bevarte gårdstunene er Vistnestunet, et komplett jærtun med jærhus, grindbygd løe, eldhus og vindmaskin, som i dag drives som museumsgård. Spredt langs kystlinjen ligger en rekke sjøhusmiljø, små havner og båtstøer som vitner om den store betydningen fisket har hatt, ved siden av jordbruket. Både sjøgårdene og gårdene innenfor hadde strandrett og naust. Børaunen består av en rullesteinsvoll i jevnlig bearbeiding av sjøen, raunen og halvøya sør for denne. Her var det tidligere fellesbeite, men brukene på Ytre Bø fikk hver sin smale teig her ute etter utskiftingene i 1838. Sporene etter denne teigblandingen, der geilen også er bevart, danner et arkaisk mønster på neset helt ute i havgapet. De små snorrette steingardene over strandeng og grunnlendt beitemark utgjør et særmerkt landskap. Helt sør på Ytre Raunen finnes også ruiner etter sildesaltingsanlegg som ble drevet i en periode under det store sildefisket på 1800-tallet. Vårsildfisket var i perioder svært viktig for bøndene på Randaberg. Flere steder på Bø finnes også tareveger, og fremdeles brukes tare som jordforbedring. Kyststripen langs Randaberg er en del av hovedleia nordover langs norskekysten. Tungenes fyr, med tilhørende bygningsmiljø, er et framtredende landskapselement på Jærkystens ytterste og nordligste punkt. Randabergkysten har vært viktig strategisk, også for okkupasjonsmakten under andre verdenskrig. Krigsminnene langs kysten av Randaberg inngår i Atlanterhavsvollen og skulle forsvare innseglingen til Stavanger. De ligger tett, er særlig godt synlige, og utgjør derfor en viktig del av landskapet. Kystfortet på Bø, med kommandobunkeren, er et av de viktigste og mest synlige anleggene på strekningen. Det kan også nevnes at hele Randabergfjellet ble gjort om til en bunker av tyskerne. Etter krigen etablerte det norske luftforsvaret seg her med et omfattende overvåkingssystem, som del av den kalde krigen. Det strategisk viktige og kystnære landskapet har stor tidsdybde. Fra sporene etter den kalde krigen på Randabergfjellet i den nordøstre delen av landskapet, kan vi bevege oss til Vistevigå i sør. I Vistehola (Svarthola) er det dokumentert bosetning fra 6500 f.Kr. til 500 e. Kr. Hulelokaliteten er unik i nasjonal sammenheng som den første som ble undersøkt av fagfolk, tidlig på 1900-tallet. Opptil to meter tykke avfallslag har gitt særlig gode bevaringsforhold og rike funn, blant annet et stort beinmateriale. Blant disse er skjelettet av en 15 år gammel gutt, Vistegutten, som er nærmest komplett og det best bevarte steinalderskjelettet som er funnet i Norge. Langs kysten av Randaberg finnes også andre viktige fornminner. Grøderøysa på Vistnes er den største langrøysa i Rogaland og blant de største i landet. Røysa er svært synlig i landskapet og måler i dag 46 meter i lengde, 13 meter i bredde og er to meter høy. Røysa ble restaurert på 1930-tallet og gjort mer imponerende enn det var belegg for, med bakgrunn i en nasjonalromantisk innfallsvinkel. Langs kysten finnes også andre markante gravrøyser, for eksempel på Gardsenden og på Ytre Bø. Gravrøysene vitner om maktforhold og storgårder i forhistorisk tid. I le av Randabergfjellet mot øst, ligger den ene av de to tuftene etter middelalderens kirkesteder på Randaberg. Kirkeruinen på Viste er imidlertid mer synlig, der deler av veggene i steinkirken er godt bevart. Kirkene ble reist av rike stormannsslekter på Randaberg og på Viste.
    kommune
    • 1127
    kulturmiljoId
    • K518
    kulturmiljokategori
    • M-KULA
    lokalId
    • 518
    malemetode
    • 19
    navn
    • Randabergkysten
    noyaktighet
    • 100
    oppdateringsdato
    • 2021-12-10T16:14:49Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    versjonId
    • 20230126