Låg-Jæren er et vidt og åpent slettelandskap som strekker seg helt ut til havet og utgjør Norges største lavlandsslette. Det flate og bølgende landskapet er bygget opp av dype morenemasser som gir svært gode jordbruksforhold. Kyststripen veksler mellom sanddynestrender, rullesteinstrender og bergkyst. Området har en dyp og mangfoldig brukshistorie, som gjenspeiles i mange kulturminner fra alle perioder. Utskiftingene på 1800-tallet og fram til første verdenskrig førte med seg store endringer i kulturlandskapet på Jæren. De tradisjonelle kulturmarkstypene lynghei, myrer og utmark dominerte tidligere landskapet sammen med en rekke større og mindre vann. I dag ligger Orrevatnet og Horpestadvatnet i Klepp igjen som sjeldne vannspeil i landskapet. Lynghei og myrer er i stor grad erstattet med fulldyrka areal, der de mange rette skiftegjerdene som deler jorda opp i et «lappeteppe», er et særmerke. Gårdstunene lå før de store utskiftingene på små morenehøyder i det flate landskapet.
I dag finnes rester etter de gamle klyngetunene flere steder, for eksempel på Kvassheim, Hårr og på Vig. Bygningsmassen i tunene på Låg-Jæren er i stor grad utskiftet og restaurert. Det finnes bare noen svært få eksempler igjen av «jærhuset», den særmerkte byggeskikken på Jæren før 1900. Det lave, tømmerbygde jærhuset hadde skuter i kortendene, og var godt tilpassa det jærske landskapet og klimaet. På strekningen mellom Varhaug og Nærland i Hå finner man noen fine eksempler, de mest kjente ligger på Grødalandstunet og på Hå gamle prestegård.
Låg-Jæren er blant de rikeste fornminneområdene i landet og her finnes kulturminner fra alle perioder av forhistorien. «Flintmarkene» på Orre, Sele og på Solasanden er særlig kjent. Her ble det i forrige århundre samlet inn store mengder lintredskaper fra steinalder.
I rullesteinsbeltene langs kysten er de mange strandgravfeltene fremtredende og særmerkte. Fra Ogna til Sele regner en med at det finnes til sammen 700-800 gravhauger og gravrøyser bygget opp av rullestein fra strendene. Strandgravfeltene vitner om særlig rike storgårder langs Jærkysten i jernalderen. Det gjør også jernalderens austtufter, for selv om det i dag er dårlige havneforhold på Sør Jæren, var forholdene annerledes i jernalderen med en til to meter høyere havnivå. I tillegg til de gode forholdene for jordbruk, må kontakten over Nordsjøen ha vært viktig for etableringa av storgårdene på Jæren i jernalderen. Langs kysten og noe inn i landet finnes også mer enkeltliggende monumentale gravminner, både fra bronse- og jernalderen. Haugene ligger ofte i de beste jordbruksområdene, på de langstrakte lettdrenerte moreneryggene. De store haugene bryter med de naturlige linjene i terrenget, og er derfor særlig synlige i landskapet.
Langs Jærkysten er det flere viktige middelalderkirkesteder, blant annet på Varhaug, Orre, Bore og Nærland. Disse vitner også om kommunikasjonslinjer og maktforhold i landskapet. Middelalderkirkegården på Nord-Varhaug er vakker og fremtredende i det åpne kystlandskapet, det er også Orre gamle kirke.
Den gamle ferdselsvegen «Kongevegen» snor seg langs strandlinjen på deler av kystlinjen. Den ble tilrettelagt for kjerre og vogn etter kongelig bud i 1663. Vegen er i dag en populær turveg og binder viktige kulturmiljøer sammen. Kystkulturen langs Jærkysten er mangfoldig og denne kyststrekningen ble tidligere ansett som en av de farligste i Europa, fordi det finnes få naturlige havner her. Jærkysten rommer mange historier om skipsvrak og redningshistorie. Den første kunstige havnen for litt større fiskebåter ble bygget på Obrestad i 1874 og er i dag fredet. Fyrstasjonene på Kvassheim, Obrestad og Ertenstein er kulturminner av høy verdi som er karakteristiske og viktige markører i landskapet. Naustene har også en viktig historiefortellende verdi om havets betydning for menneskene langs kysten. De har en fremtredende plass i det åpne kystlandskapet. Steinnaustene nedenfor brattkanten på Hårr er karakteristiske, der de formelig kryper opp av rullesteinsbeltet. Seilingsmerker, for eksempel på Reve og på Sele, er også viktige markører. Under andre verdenskrig var Jæren et viktig og tungt befestet ledd i Atlanterhavsvollen som strakk seg fra Spania til Russland. Dette festningsverket skulle hindre alliert invasjon fra vest, og mot slutten av krigen fremsto Jærstrendene som det mest sannsynlige angrepsstedet for allierte tropper. I dag kan vi se rester etter dette forsvarsverket langs hele Jærkysten i form av bunkere, kanonstillinger, fort, pansermurer og voller. Hitlertennene på Brusand er kanskje det mest kjente krigsminnet. Disse stridsvognsperrene av stein og sement er fremdeles særlig godt synlige mellom vegen og stranden på Brusand.
Jærkysten har også en sentral plass i den nasjonale maler- og dikterkunsten mot slutten av 1800-tallet. Kunstnere som blant annet Kitty Kielland, Alexander Kielland og Arne Garborg skildret det uvanlige landskapet med uendelig himmel og hav, og det spesielle lyset.