Landskapet favner spennet og kontrasten mellom den lavereliggende morenesletta Låg-Jæren, dominert av moderne industrielt jordbruk med grønne og bølgende marker, og dal- og heilandskapet innenfor, med mer berg i dagen, kulturbeite, lyngheier og myrdrag. Det moderne landbruket dominerer vest for Håånå og langs Undheimsånå. Landskapet karakteriseres her av lave, bølgende bakker, steingarder, irrgrønne åkre og noe eng og steinete beitemark. De moderne steingardene følger eiendomsgrensene som langstrakte teiger ned mot elvene, og gårdstunene ligger spredt, slik vi kjenner det fra Låg-Jæren. Mot nordøst er landskapet mer kupert og kulturbeite og kystlynghei dominerer, med enkelte innslag av dyrka marker og planta granskog. Store steinblokker er karakteristiske innslag i de steinete bakkene nordøst i området.
Øst og sørøst for Taksdalsvatnet reiser et mer markant heilandskap seg. De østlige skråningene er skogkledte. Deler av denne skogen er verna edellauvskog med eik, hassel, lind og bjørk og er en av de små restene som er igjen av denne skogstypen på Jæren. Heiene sør og øst for Taksdalsvatnet karakteriseres av høyere topper og mer berg i dagen. I disse heiene finner vi også Arne Garborgs dikterstue «Knudaheio». Omgitt av fine fiskevann og fiskerike elver har dette landskapet vært en naturlig plass for bosetting langt tilbake i tid. Håelva er kjent som en fiskerik elv, og historisk er den en av de viktigste elvene for perlefiske i Norge.
Gården Hadland skiller seg særlig ut, blant annet på bakgrunn av ekstensiv drift de siste 50 årene. Landskapet på gården er åpent og mot vest ser man havet. Tilbaketrukket i bakkant, ligger fjellene. Det er registrert en stor mengde fornminner her, hovedsakelig røyser, til sammen nærmere 500 enkeltminner. De utallige gravrøysene, små og store, ligger samlet i flere «gravheier». Landskapet framstår som en mosaikk der kulturminnene ligger på de tørrere høydedragene, og viktige naturverdier finnes i de våtere myrdragene. Gamle, nedrasa og overgrodde steingarder slynger seg fra den ene jordfaste steinen til den andre, i kontrast til dagens linjalbeine skiftegjerder. Steingardene kan vitne om at inndelingen av landskapet var mykere og annerledes da gravheiene var i bruk. Det er registrert et mulig ålefangstanlegg i fuktområdet langs elva, en sjelden kulturminnetype.
I utmarka finnes også mange spor etter bruken av heia i nyere tid til gjeting, høysanking og torvtaking i form av innhegninger, torvveger og stakketufter. Hadland grenser mot øst til Sæland og det forhistoriske gårdsanlegget Lyngaland. Landskapet er preget av kulturbeite og noe lynghei. Lyngaland er et stort og helhetlig gårdsanlegg med hustufter, gardfar, innhegninger, åkerrein og geil, omgitt av minst 90 røyser.
I heia øst for bygda Undheim, sørøst i landskapet, finner vi Arne Garborgs Knudaheio, et jærhus oppført av Arne Garborg i 1898, til bruk som dikterstue og feriested. Forfatteren var født og oppvokst på Garborg, få kilometer vest for dikterstuen. I de knausete lyngheiene rundt Knudaheio, gjette han sauer i sin barndom og ungdom. Arne Garborg var den første jærbu som løftet Jæren fram i diktingen med beskrivelser av både naturen og folket. De rette skiftegjerdene er i dag et særlig framtredende trekk i lyngheilandskapet rundt Knudaheio. I disse heiene lå det på Arne Garborgs tid flere husmannsplasser, rydda på midten av 1800-tallet. Djupedal var en slik plass, rydda på 1850-tallet, men fraflytta på begynnelsen av 1900-tallet. Husmannsplassen ligger i dag som et arkaisk minne om husmannsvesenet. Sporene etter det levde livet på plassen er mange og danner et spennende kulturmiljø.