Jugendstilperioden falt sammen med etableringen av industri og oppgangstid i Hønefoss, noe som resulterte i at det ble bygd mange hus i jugendstil i byen. Allerede i 1850-årene ble det reist en rekke store bygårder på Sørsiden og i 1888 var det en mer eller mindre sammenhengende rekke store bygårder fra øverst i Stabells gate og nedover Storgata til Bloms gate. Etter den tid har Hønefoss sentrum bestått av to områder; Nordsida og Sørsida. Stabells gate ligger utenfor det rettlinja gatenettet som kommer fram på Hans Bergs oppmålings- og reguleringskart fra 1855-1856.
Underoffiser Hans Bergs rutenettplan fra 1855-56 ga retningslinjer for byens utvikling. Gatene ble gitt en bredde på hele 12,5 meter (20 alen) for å bidra til å hindre brannspredning. Hvert kvartal dekket et areal i underkant av 4 mål. Størrelsen var avstemt til en moderne bystruktur med sammenhengende forretningsgårder bygget i gatelinjen.
Det ble innført murtvang i norske byer i 1904. På Sørsida i Hønefoss ble dette praktisert. Her er flere store bygårder i jugendstil med en høy grad av autentisitet og høy arkitektonisk og kunstnerisk verdi. Bygningene viser variasjon innenfor stilperioden.
Faglige råd for forvaltning
Generelle råd
De etterfølgende faglige rådene skal bidra til å ivareta kulturhistoriske og arkitektoniske verdier i forvaltningen av kulturmiljøet. Verneverdiene forutsettes ivaretatt av kommunen i deres plan- og byggesaksbehandling. Dette gjelder både hensyn til viktige enkeltbygg, kulturminner, grøntområder og kulturlag innenfor kulturmiljøet samt landskapsrelaterte og strukturelle sammenhenger.
Kommunen kan bruke rådene som bestemmelser i kommune-, område- eller detaljplaner. I det tilfelle kan det være hensiktsmessig at anbefalingen «bør» erstattes av «skal». Dette vil gjøre rådene juridisk bindende, og bidra til å sikre en god forvaltning av kulturmiljøverdiene.
Områdenivå
- I tilstøtende randområder bør nye tiltak ikke redusere opplevelses- eller bruksverdien knyttet til det historiske bymiljøet.
- I området bør historiske bygningshøyder og gesimshøyder være førende for eventuelle nybygg. Den historiske bebyggelsens karakteristiske volum med skala og proporsjoner, samt plassering av bygninger bør videreføres ved nye tiltak.
- Eiendoms- og tomtestruktur bør gi føringer for den prinsipielle bebyggelsesstrukturen.
- Gater og smug bør ikke bygges igjen da dette vil forringe områdets historiske karakter og lesbarhet.
- Bebyggelsesmønsteret, torgene, og gatestrukturen er en viktig del av områdets historie og bør bevares og videreføres.
Objektnivå
- Ved vedlikehold og utbedring bør kulturhistoriske og arkitektoniske verdier som knytter seg til de historiske byggenes detaljer bevares, derav material- og fargebruk, dør- og vindusutforming og øvrige bygningsdetaljer bevares. Originale bygningsdeler bør bevares, dersom disse er tapt bør de rekonstrueres etter historiske forbilder.
- Der det er gjennomført uheldige tiltak som har svekket kulturmiljøets verdi, egenart og integritet, kan det gjennomføres byreparasjon, tilbakeføring og gjenoppbygging av bygninger som viderefører den lokale, historiske byggeskikken og ivaretar miljøets egenart.
- Den historiske fargepaletten bør videreføres, eventuelt tilbakeføres på dokumentert grunnlag.
Elementnivå
- Eksisterende gatebelegg, gatemøblering og elementer som er karakteristiske for området bør bevares eller tilbakeføres. Utbedring bør skje ved bruk av tradisjonelle materialer og teknikker.
- Nytt gatebelegg, gatemøblering og elementer som innføres i området bør utformes i henhold til historisk forbilde som samsvarer med områdets stedegne karakter.
- Tekniske innretninger, herunder også skilt og reklame, bør gis en diskret utforming og ha en plassering, materialbruk og fargevalg som harmonerer med områdets karakter.
- Eksisterende logoer og skilt av kulturhistorisk betydning bør sikres. Nye skilt bør utformes med utgangspunkt i områdets historie.
- Hageareal og verdifulle trær bør bevares.