Sør-Halden er en av byens eldste bydeler og vokste frem som følge av sjøfart. Deler av bebyggelsen unngikk brannen i 1826, og har derfor spor fra ladestedtiden etter brannen i 1758. I denne bydelen bodde kjøpmenn og folk tilknyttet skipsfart og skipsbyggerindustri, samt sjøfolk, håndverkere og handelsmenn. Skipperne bodde innerst i havna, mens fiskere og strandsittere bodde lengst ute. Her var skipperhus, kjøpmannsgårder, arbeiderboliger og brakker - et sosiallagskille som fortsatt er synlig i dag. Sør-Halden har tidligere bestått av tre skipsverft, her også vært flere fabrikker.
Området er en smal strandflate mellom fjorden og fjellet. Strandflaten omfatter de to holmene Huitfeldtholmen og Petersborg, ved sistnevnte lå tidligere en byport forbundet med forsvarsverkene rundt byen. Bebyggelsen følger en langstrakt lineær struktur langs ferdselsåren fra syd. I Sør-Halden ligger trehusene som en uregulert klynge med Skippergata som ryggrad, samt med små streder. Bebyggelsen mellom veien og fjellet består av trehusbebyggelse på smale, men dype tomter. Mellom veien og fjorden er bebyggelsen mer sammensatt med bygårder i tre, sjøboder og industribebyggelse i tegl. Sjøbodene og sjøen som trafikkåre var livsviktig for byens handel.
Trehusmiljøet er relativt homogent som trehusmiljø, men sammensatt av bygninger i ulik farge, detaljering, stil, og volum som i stor grad enda følger opprinnelig bebyggelsesmønster fra før 1758 og -struktur. Miljøet består i dag av ca. 75 bolighus som er relativt godt bevart.
Faglige råd for forvaltning
Generelle råd
De etterfølgende faglige rådene skal bidra til å ivareta kulturhistoriske og arkitektoniske verdier i forvaltningen av kulturmiljøet. Verneverdiene forutsettes ivaretatt av kommunen i deres plan- og byggesaksbehandling. Dette gjelder både hensyn til viktige enkeltbygg, kulturminner, grøntområder og kulturlag innenfor kulturmiljøet samt landskapsrelaterte og strukturelle sammenhenger.
Kommunen kan bruke rådene som bestemmelser i kommune-, område- eller detaljplaner. I det tilfelle kan det være hensiktsmessig at anbefalingen «bør» erstattes av «skal». Dette vil gjøre rådene juridisk bindende, og bidra til å sikre en god forvaltning av kulturmiljøverdiene.
Landskapsnivå
•Utbygging og utfylling av sjø- og havneområder som visuelt og funksjonelt skiller den historiske byen fra sjøen bør unngås.
• Siktlinjer fra området til festningen bør ivaretas.
• Gateløp som er åpne mot sjøen bør ikke lukkes igjen.
• Innen området bør terreng og stedegen vegetasjon bevares og eksisterende naturtyper bør ivaretas.
• Tak bør vurderes som del av byens taklandskap og behandles som en del av tiltakets samlede arkitektoniske uttrykk. Ved eventuelle nybygg og ombygginger bør tekniske anlegg som heisoppbygg og ventilasjonsanlegg m.m. integreres i den arkitektoniske utformingen.
• Ethvert tiltak innenfor kulturmiljøet bør ha gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til tiltakets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering.
Områdenivå
• I tilstøtende randområder bør nye tiltak ikke redusere opplevelses- eller bruksverdien knyttet til det historiske bymiljøet.
• Utfylling av tomtearealer anses som uheldig tiltak som svekker lesbarheten og opplevelsen av det historiske bebyggelsesmønsteret.
• I området bør historiske bygningshøyder og gesimshøyder være førende for eventuelle nybygg. Den historiske bebyggelsens karakteristiske volum med skala og proporsjoner, samt plassering av bygninger bør videreføres ved nye tiltak.
• Eiendoms- og tomtestruktur bør gi føringer for den prinsipielle bebyggelsesstrukturen. Dersom den historiske tomtestrukturen slås sammen er det viktig at den uttrykker seg i fasadenes inndeling og rytme.
• Gater og smug bør ikke bygges igjen da dette vil forringe områdets historiske karakter og lesbarhet.
Objektnivå
• Ved vedlikehold og utbedring bør kulturhistoriske og arkitektoniske verdier som knytter seg til de historiske byggenes detaljer bevares, derav material- og fargebruk, dør- og vindusutforming og øvrige bygningsdetaljer. Originale bygningsdeler bør bevares, dersom disse er tapt bør de rekonstrueres etter historiske forbilder.
• Der det er gjennomført uheldige tiltak som har svekket kulturmiljøets verdi, egenart og integritet, kan det gjennomføres byreparasjon, tilbakeføring og gjenoppbygging av bygninger som viderefører den lokale, historiske byggeskikken og ivaretar miljøets egenart.
• Stedegen byggeskikk og håndverkstradisjon bør opprettholdes og videreføres ved eventuelle nye tiltak, herunder endringer, til-, på- og nybygg. Eventuell oppføring av tilbygg bør tilpasses eksisterende bebyggelse og underordnes denne.
• Den historiske fargepaletten bør videreføres, eventuelt tilbakeføres på dokumentert grunnlag.
Elementnivå
• Eksisterende gatebelegg, gatemøblering og elementer som er karakteristiske for området bør bevares eller tilbakeføres. Utbedring bør skje ved bruk av tradisjonelle materialer og teknikker.
• Nytt gatebelegg, gatemøblering og elementer som innføres i området bør utformes i henhold til historisk forbilde som samsvarer med områdets stedegne karakter.
• Tekniske innretninger, herunder også skilt og reklame, bør gis en diskret utforming og ha en plassering, materialbruk og fargevalg som harmonerer med områdets karakter.
• Eksisterende logoer og skilt av kulturhistorisk betydning bør sikres. Nye skilt bør utformes med utgangspunkt i områdets historie.