Sarpsborg ble anlagt som by under navnet Borg av Olav Haraldson (den hellige) i 1016. Rundt kongsgården Borgargerdi vokste det frem en by, som midt på 1200-tallet fikk navnet Sarpsborg. Det finnes i dag ingenting igjen av den byen Olav Haraldsson anla, bortsett fra en liten rest av jordvollen som omkranset residensbyen Borg. Etter flytting og flere bybranner ble Sarpsborg kjøpstad i 1839 og fikk sin nåværende byform med rutenettsregulert gatestruktur rundt torvet og en gateakse mot Sandesund i sørvest.
Kulturmiljøet inneholder ruinparken ved St. Nikolas kirkeruin, bygningene langs St. Maries gate, forbi Torget og til krysset ved Ringgata. Fra Torget fortsetter kulturmiljøet langs Sandesundveien og frem til Oscar Pedersens vei. Torget, St. Maries plass, Sarpsborg rådhus, Sarpsborg kirke og bygningene langs Sandesundveien ligger også innenfor kulturmiljøet.
Kulturmiljøet følger i hovedsak to akser, en langs St. Maries gate og en langs Sandesundveien/Torget/Torggata. Siktlinjene langs disse to aksene er viktig å for Sarpsborgs identitet og videre by- og stedsutvikling.
Faglige råd for forvaltning
Generelle råd
De etterfølgende faglige rådene skal bidra til å ivareta kulturhistoriske og arkitektoniske verdier i forvaltningen av kulturmiljøet. Verneverdiene forutsettes ivaretatt av kommunen i deres plan- og byggesaksbehandling. Dette gjelder både hensyn til viktige enkeltbygg, kulturminner, grøntområder og kulturlag innenfor kulturmiljøet samt landskapsrelaterte og strukturelle sammenhenger.
Kommunen kan bruke rådene som bestemmelser i kommune-, område- eller detaljplaner. I det tilfelle kan det være hensiktsmessig at anbefalingen «bør» erstattes av «skal». Dette vil gjøre rådene juridisk bindende, og bidra til å sikre en god forvaltning av kulturmiljøverdiene.
Landskapsnivå
•Siktlinjene langs aksene er viktig å ivareta.
• Innen området bør terreng og vegetasjon bevares og eksisterende naturtyper bør ivaretas.
• Tak bør vurderes som del av byens taklandskap og behandles som en del av tiltakets samlede arkitektoniske uttrykk. Ved eventuelle nybygg og ombygginger bør tekniske anlegg, som heisoppbygg og ventilasjonsanlegg m.m., integreres i den arkitektoniske utformingen.
• Landemerker som er karakteriserende for bysilhuetten som tårnet ved St. Nikolas kirkeruin og Sarpsborg kirke bør ivaretas.
• Ethvert tiltak innenfor kulturmiljøet bør ha gode visuelle kvaliteter både i seg selv, i forhold til tiltakets funksjon, og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering.
Områdenivå
• Utfylling av tomtearealer anses som uheldig tiltak som svekker lesbarheten og opplevelsen av det historiske bebyggelsesmønsteret.
• I området bør historiske bygningshøyder og gesimshøyder være førende for eventuelle nybygg. Den historiske bebyggelsens karakteristiske volum med skala og proporsjoner, samt plassering av bygninger bør videreføres ved nye tiltak.
• Eiendoms- og tomtestruktur bør gi føringer for den prinsipielle bebyggelsesstrukturen. Der den historiske tomtestrukturen slås sammen er det viktig at den uttrykker seg i fasadenes inndeling og rytme.
• Gater og smug bør ikke bygges igjen da dette vil forringe områdets historiske karakter og lesbarhet.
• Bebyggelsesmønsteret, torgene, og gatestrukturen er en viktig del av områdets historie og bør bevares og videreføres.
Objektnivå
• Ved vedlikehold og utbedring bør kulturhistoriske og arkitektoniske verdier som knytter seg til de historiske byggenes detaljer bevares, derav material- og fargebruk, dør- og vindusutforming og øvrige bygningsdetaljer. Originale bygningsdeler bør bevares, dersom disse er tapt bør de rekonstrueres etter historiske forbilder.
• Stedegen byggeskikk og håndverkstradisjon bør opprettholdes og videreføres ved eventuelle nye tiltak, herunder endringer, til-, på- og nybygg. Ved eventuell oppføring av tilbygg bør tilpasses eksisterende bebyggelse og underordnes denne.
• Der det er gjennomført uheldige tiltak som har svekket kulturmiljøets egenart bør det gjennomføres byreparasjon i form av tilbakeføring og gjenoppbygging som viderefører den lokale byggeskikken.
• Den historiske fargepaletten bør videreføres, eventuelt tilbakeføres på dokumentert grunnlag.
Elementnivå
• Eksisterende elementer som gatemøblering, benker, belysningsarmatur, installasjoner, fontener og andre konstruksjoner, som er karakteristiske for området bør bevares eller tilbakeføres. Utbedring bør skje ved bruk av tradisjonelle materialer og teknikker.
• Eksisterende gatebelegg, gatemøblering og elementer som er karakteristiske for området bør bevares eller tilbakeføres. Utbedring bør skje ved bruk av tradisjonelle materialer og teknikker.
• Nye elementer gatemøblering, benker, belysningsarmatur, installasjoner, fontener og andre konstruksjoner bør utformes i henhold til historisk forbilde som samsvarer med områdets stedegne karakter.
• Nytt gatebelegg, gatemøblering og elementer som innføres i området bør utformes i henhold til historisk forbilde som samsvarer med områdets stedegne karakter.
• Hageareal og verdifulle trær bør bevares.