• Sarpsborg Kulåsparken

    datafangstdato
    • 2012-05-16T00:00:00Z
    forsteDigitaliseringsdato
    • 2012-05-16T10:40:12Z
    id
    • 3130
    informasjon
    • Hele Kulåsparken har tilhørt Borregaard hovedgård frem til 1970-tallet. Tunet på gården ligger sør for parken. Borregaard Hovedgårds historie går tilbake til sagatiden. Fram til etter siste krig bodde generaldirektøren for Borregaard på hovedgården. Til hovedgården hører en stor park. Allerede i 1919, etter en avtale mellom Borregaard og kommunen, ble hageanlegget åpnet for publikum. I 1926 overtok kommunen ansvaret for parken og det er blitt anlagt lekeplass, dam og et amfiteater. Den nordre delen er i sin nåværende form planlagt av professor Ola Moen ved Norges Landbrukshøgskole (NLH). Mellom hovedgårdens tun og den opparbeidede parken ligger et boligområde som huset toppledelse i Borregaard fram til 1970-årene. Bebyggelsen er oppført fra begynnelsen av 1900-tallet og frem til midten av århundret. Området består av eneboliger med høy kvalitet på store tomter. Boligene oppfattes som en del av et sammenhengende parkbelte og området har for øvrig karakter som naturpark. I tillegg til daglig bruk er Kulåsparken i dag et samlingssted ved arrangementer som 17. mai. Borregård hovedgård benyttes i dag som kurs- og konferansesenter. Faglige råd for forvaltning Generelle råd De etterfølgende faglige rådene skal bidra til å ivareta kulturhistoriske og arkitektoniske verdier i forvaltningen av kulturmiljøet. Verneverdiene forutsettes ivaretatt av kommunen i deres plan- og byggesaksbehandling. Dette gjelder både hensyn til viktige enkeltbygg, kulturminner, grøntområder og kulturlag innenfor kulturmiljøet samt landskapsrelaterte og strukturelle sammenhenger.     Kommunen kan bruke rådene som bestemmelser i kommune-, område- eller detaljplaner. I det tilfelle kan det være hensiktsmessig at anbefalingen «bør» erstattes av «skal». Dette vil gjøre rådene juridisk bindende, og bidra til å sikre en god forvaltning av kulturmiljøverdiene. Landskapsnivå •Høydedraget med vegetasjon bør bevares. Det bør ikke foretas planering, graving eller fylling. • Innen området bør terreng og vegetasjon bevares og eksisterende naturtyper bør ivaretas. • Innenfor området bør eksisterende stedegen vegetasjon ivaretas. • Tak bør vurderes som del av byens taklandskap og behandles som en del av tiltakets samlede arkitektoniske uttrykk. Ved eventuelle nybygg og ombygginger bør tekniske anlegg, som heisoppbygg og ventilasjonsanlegg m.m., integreres i den arkitektoniske utformingen. • Ethvert tiltak innenfor kulturmiljøet bør ha gode visuelle kvaliteter både i seg selv, i forhold til tiltakets funksjon, og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering. Områdenivå • Ved brann eller annen uopprettelig skade bør ny bebyggelse gjenoppbygges som rekonstruksjoner på dokumentert grunnlag. • I tilstøtende randområder bør nye tiltak ikke redusere opplevelses- eller bruksverdien knyttet til det historiske bymiljøet. • Utfylling av tomtearealer anses som uheldig tiltak som svekker lesbarheten og opplevelsen av det historiske bebyggelsesmønsteret. • I området bør historiske bygningshøyder og gesimshøyder være førende for eventuelle nybygg. Den historiske bebyggelsens karakteristiske volum med skala og proporsjoner, samt plassering av bygninger bør videreføres ved nye tiltak. • Eksisterende bebyggelsesmønster bør opprettholdes. Objektnivå • Ved vedlikehold og utbedring bør kulturhistoriske og arkitektoniske verdier som knytter seg til de historiske byggenes detaljer bevares, derav material- og fargebruk, dør- og vindusutforming og øvrige bygningsdetaljer. Originale bygningsdeler bør bevares, dersom disse er tapt bør de rekonstrueres etter historiske forbilder. • Stedegen byggeskikk og håndverkstradisjon bør opprettholdes og videreføres ved eventuelle nye tiltak, herunder endringer, til-, på- og nybygg. Ved eventuell oppføring av tilbygg bør tilpasses eksisterende bebyggelse og underordnes denne. • Der det er gjennomført uheldige tiltak som har svekket kulturmiljøets egenart bør det gjennomføres byreparasjon i form av tilbakeføring og gjenoppbygging som viderefører den lokale byggeskikken. • Den historiske fargepaletten bør videreføres, eventuelt tilbakeføres på dokumentert grunnlag. • Fortetting/nybygg innenfor området frarådes. Elementnivå • Eksisterende elementer, benker, belysningsarmatur, installasjoner, fontener og andre konstruksjoner som er karakteristiske for området bør bevares eller tilbakeføres. Utbedring bør skje ved bruk av tradisjonelle materialer og teknikker. • Nye elementer, møblering, benker, belysningsarmatur, installasjoner, fontener, og andre konstruksjoner bør utformes i henhold til historisk forbilde som samsvarer med områdets stedegne karakter. • Eksisterende trapper, forstøtningsmurer, utomhus-/ hageanlegg, gangveier, terrasseringer og andre konstruksjoner, som er karakteristiske for området, bør bevares eller tilbakeføres. Utbedring bør skje ved bruk av tradisjonelle materialer og teknikker. • Hageareal og verdifulle trær bør bevares.
    kommune
    • 3003
    kulturmiljoId
    • K264
    kulturmiljokategori
    • M-KULA
    lokalId
    • 264
    malemetode
    • 19
    navn
    • Sarpsborg Kulåsparken
    noyaktighet
    • 100
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T10:47:46Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    versjonId
    • 20230126