I dette delområdet finnes få fysiske spor fra tiden før 1650 med unntak av veifarene hvor veitransport til og fra byen foregikk. Veifaret Den Trondhjemske postvei fulgte blant annet det som i dag er deler av Ladegårdsgaten og over i Sandviksveien. Flere veifar rammer inn tidlig bebyggelse. Skuteviksveien er et av dem. Det var forbindelsen til sjøen på denne siden av bysentrum.
1600-1700
Bebyggelsen i Skuteviken vokste fram fra 1600-tallet. Da Christian 4 på 1630-tallet innførte rodeordningen for Bergen startet man med rode 1 på Nordnes og beveget seg innove r på Strandsiden til sentrum og ut Øvregaten til den 24, og siste, rode i Skuteviken.
Fra tiden 1650 – 1700 finnes også flere bygnings strukturer. En rekke med havnelagre i tre, Skuteviksboder 7-19 som er fredet, kan trekkes frem som et spesielt omfattende eksempel på en sammenhengende gruppe av denne type næringsbygninger som er bevart.
Navnet Skuteviken kommer antakelig av at kjøpmennene på Bryggen brukte Skuteviksfjæren til opptrekksplass når skutene skulle kjølhales. Det var bare her og på Bradbanken at det var fjærer. I utviklingen av Skuteviken må bøkker- og slakterivirksomhet nevnes spesielt. På grunn av støy og lukt fra bøkkerverkstedene ble de fortrinnsvis plassert litt utenfor sentrum.
1700-1800
På 17- og 1800-tallet var alle slaktere i byen samlet i Skuteviken, og det fantes en rekke slakterboder her. Det ble slutt på slaktingen i Skuteviken da det nye Slakterhuset ble bygget på området til tidligere Småmøllen i 1919. De fleste slakterbodene er nå revet eller innebygget i bolighusene.