• Svelvik sentrum

    datafangstdato
    • 2012-05-15T00:00:00Z
    forsteDigitaliseringsdato
    • 2012-05-15T15:03:30Z
    id
    • 3137
    informasjon
    • De første nedtegnelsene om Svelvik stammer fra 1600-tallet og bakgrunnen for anleggelsen av strandstedet var selvsagt skipsfarten til Drammen og transporten over til den andre siden av Svelvikstrømmen. Et kart over Svelvik viser at bebyggelsen allerede i 1808, som i dag, var organisert i to parallelle rekker langs Storgaten. Kirkestredet, som fører fra kirken til sundstedet ved fjorden, er antagelig den eldste tverrgaten i sentrum. Selv om Svelvik har opplevd flere bybranner finnes det fortsatt flere bygninger fra før 1900 langs Storgaten og den nye bebyggelsen har stort sett beholdt samme skala som de eldre husene. Faglige råd for forvaltning Generelle råd De etterfølgende faglige rådene skal bidra til å ivareta kulturhistoriske og arkitektoniske verdier i forvaltningen av kulturmiljøet. Verneverdiene forutsettes ivaretatt av kommunen i deres plan- og byggesaksbehandling. Dette gjelder både hensyn til viktige enkeltbygg, kulturminner, grøntområder og kulturlag innenfor kulturmiljøet samt landskapsrelaterte og strukturelle sammenhenger.     Kommunen kan bruke rådene som bestemmelser i kommune-, område- eller detaljplaner. I det tilfelle kan det være hensiktsmessig at anbefalingen «bør» erstattes av «skal». Dette vil gjøre rådene juridisk bindende, og bidra til å sikre en god forvaltning av kulturmiljøverdiene. Landskapsnivå - Utbygging og utfylling av sjø- og havneområder som visuelt og funksjonelt skiller den historiske byen fra sjøen bør unngås. - Gateløp som er åpne mot sjøen bør ikke lukkes igjen. - Høydedraget med vegetasjon bør bevares. Det bør ikke foretas planering, graving eller fylling. - Innen området bør terreng og vegetasjon bevares og eksisterende naturtyper bør ivaretas. - Innenfor området bør eksisterende stedegen vegetasjon ivaretas. - Tak bør vurderes som del av byens taklandskap og behandles som en del av tiltakets samlede arkitektoniske uttrykk. Ved eventuelle nybygg og ombygginger bør tekniske anlegg, som heisoppbygg og ventilasjonsanlegg m.m., integreres i den arkitektoniske utformingen. - Ethvert tiltak innenfor kulturmiljøet bør ha gode visuelle kvaliteter både i seg selv, i forhold til tiltakets funksjon, og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering. Områdenivå - Ved brann eller annen uopprettelig skade bør ny bebyggelse gjenoppbygges som rekonstruksjoner på dokumentert grunnlag. - I tilstøtende randområder bør nye tiltak ikke redusere opplevelses- eller bruksverdien knyttet til det historiske bymiljøet. - Utfylling av tomtearealer anses som uheldig tiltak som svekker lesbarheten og opplevelsen av det historiske bebyggelsesmønsteret. - I området bør historiske bygningshøyder og gesimshøyder være førende for eventuelle nybygg. Den historiske bebyggelsens karakteristiske volum med skala og proporsjoner, samt plassering av bygninger bør videreføres ved nye tiltak. - Eksisterende bebyggelsesmønster bør opprettholdes. - Eiendoms- og tomtestruktur bør gi føringer for den prinsipielle bebyggelsesstrukturen. Der den historiske tomtestrukturen slås sammen er det viktig at den uttrykker seg i fasadenes inndeling og rytme. - Gater og smug bør ikke bygges igjen da dette vil forringe områdets historiske karakter og lesbarhet. - Bebyggelsesmønsteret, torgene, og gatestrukturen er en viktig del av områdets historie og bør bevares og videreføres. Objektnivå - Ved vedlikehold og utbedring bør kulturhistoriske og arkitektoniske verdier som knytter seg til de historiske byggenes detaljer bevares, derav material- og fargebruk, dør- og vindusutforming og øvrige bygningsdetaljer. Originale bygningsdeler bør bevares, dersom disse er tapt bør de rekonstrueres etter historiske forbilder. - Riving av trehus bør unngås. [Dette gjelder også for murhus av kulturhistorisk interesse innenfor området.] - Stedegen byggeskikk og håndverkstradisjon bør opprettholdes og videreføres ved eventuelle nye tiltak, herunder endringer, til-, på- og nybygg. Eventuell oppføring av tilbygg bør tilpasses eksisterende bebyggelse og underordnes denne. - Der det er gjennomført uheldige tiltak som har svekket kulturmiljøets egenart bør det gjennomføres byreparasjon i form av tilbakeføring og gjenoppbygging som viderefører den lokale byggeskikken. - Den historiske fargepaletten bør videreføres, eventuelt tilbakeføres på dokumentert grunnlag. Elementnivå - Eksisterende gatebelegg, gatemøblering og elementer som er karakteristiske for området bør bevares eller tilbakeføres. Utbedring bør skje ved bruk av tradisjonelle materialer og teknikker. - Nytt gatebelegg, gatemøblering og elementer som innføres i området bør utformes i henhold til historisk forbilde som samsvarer med områdets stedegne karakter. - Tekniske innretninger, herunder også skilt og reklame, bør gis en diskret utforming og ha en plassering, materialbruk og fargevalg som harmonerer med områdets karakter. - Eksisterende logoer og skilt av kulturhistorisk betydning bør sikres. Nye skilt bør utformes med utgangspunkt i områdets historie. - Karakteriserende elementer som kaifronter, fergeleier mv. bør ivaretas. - Eksisterende trapper, forstøtningsmurer, terrasseringer, gangveier, park- og hageanlegg samt andre konstruksjoner som er karakteristiske for området bør bevares eller tilbakeføres. Utbedring bør skje ved bruk av tradisjonelle materialer og teknikker. - Hageareal og verdifulle trær bør bevares.
    kommune
    • 3005
    kulturmiljoId
    • K245
    kulturmiljokategori
    • M-KULA
    lokalId
    • 245
    malemetode
    • 19
    navn
    • Svelvik sentrum
    noyaktighet
    • 100
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T10:47:50Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    versjonId
    • 20230126