Kristiansand ble grunnlagt av kong Christian IV i 1641 og ble anlagt etter renessansens byplanmodeller der harmoni, likevekt og symmetri var målet. Byen ble plassert på et nes (Sanden) ved Otras utløp, og den kvadratiske byplanen tilpasset seg nesets naturlige form og ble beskyttet av sjøen, elven og fjellet på alle sidene. Kvadraturen fikk av den grunn aldri bymur som var vanlig for disse byene, men hadde festningsanlegg på egne holmer i begge havnebassengene.
I den første epoken etter byens grunnleggelse skjedde det en gradvis utparsellering og bebyggelse innenfor rutenettreguleringen. Borgerne oppførte husene sine langs regulerte byggelinjer, og skulle samtidig bidra til opparbeiding av gatene. Utenfor kvartalene var det avsatt allmenninger der det skulle være plass til aktiviteter som ikke kunne være inne i bebyggelsen på grunn av størrelse eller fare, f.eks. skipsverft, lagerhus m.m.
Kvadraturen ble konstruert av rektangulære karréer og parallelle gater med til sammen 54 kvartaler på 120 x 60 meter. Gatene var 15 meter brede, men med randgatene Elvegata, Østre Strandgata, Vestre Strandgata og Tordenskjolds gate i halve bredden.
Kvadraturen har vært offer for flere store bybranner. Den eldste gjenværende bebyggelsen ligger i bydelen Posebyen, og består av trehus fra 1700- og 1800-tallet. Etter den siste store bybrannen i 1892 ble det innført murtvang, noe bydelen Murbyen er et resultat av.
Faglige råd for forvaltning
Generelle råd
De etterfølgende faglige rådene skal bidra til å ivareta kulturhistoriske og arkitektoniske verdier i forvaltningen av kulturmiljøet. Verneverdiene forutsettes ivaretatt av kommunen i deres plan- og byggesaksbehandling. Dette gjelder både hensyn til viktige enkeltbygg, kulturminner, grøntområder og kulturlag innenfor kulturmiljøet samt landskapsrelaterte og strukturelle sammenhenger.
Kommunen kan bruke rådene som bestemmelser i kommune-, område- eller detaljplaner. I det tilfelle kan det være hensiktsmessig at anbefalingen «bør» erstattes av «skal». Dette vil gjøre rådene juridisk bindende, og bidra til å sikre en god forvaltning av kulturmiljøverdiene.
Landskapsnivå
•Utbygging og utfylling av sjø- og havneområder som visuelt og funksjonelt skiller den historiske byen fra sjøen bør unngås.
• Gateløp som er åpne mot sjøen bør ikke lukkes igjen.
• Tak skal vurderes som del av byens taklandskap og behandles som en del av tiltakets samlede arkitektoniske uttrykk. Ved eventuelle nybygg og ombygginger bør tekniske anlegg, som heisoppbygg og ventilasjonsanlegg m.m., integreres i den arkitektoniske utformingen.
• Ethvert tiltak innenfor kulturmiljøet bør ha gode visuelle kvaliteter både i seg selv, i forhold til tiltakets funksjon, og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering.
Kulturmiljønivå
• I området bør historiske bygningshøyder og gesimshøyder være førende for eventuelle nybygg. Den historiske bebyggelsens karakteristiske volum med skala og proporsjoner, samt plassering av bygninger bør videreføres ved nye tiltak.
• Eksisterende bebyggelsesmønster bør opprettholdes.
• Eiendoms- og tomtestruktur bør gi føringer for den prinsipielle bebyggelsesstrukturen. Der den historiske tomtestrukturen slås sammen er det viktig at den uttrykker seg i fasadenes inndeling og rytme.
• Gater bør ikke bygges igjen da dette vil forringe områdets historiske karakter og lesbarhet.
• Bebyggelsesmønsteret, torgene, og gatestrukturen er en viktig del av områdets historie og bør bevares og videreføres.