Kabelvåg var tidligere Lofotens største fiskevær og utgangspunkt for det kommersielle lofotfisket. På slutten av 1800-tallet hadde Kabelvåg fått en bymessig bebyggelse og stedet ble omtalt som "Lofotens hovedstad" med funksjoner som lensmann, sorenskriver, prest og andre offentlige institusjoner. Da Kabelvåg opplevde tilbakegang etter overgangen til motorisert fiskeflåte på 1900-tallet, oppfylte ikke havna de nye kravene og nabobyen Svolvær overtok mye av trafikken. Dette førte til en kommunesammenslåing mellom Vågan kommune og Svolvær by i 1964, som også innebar en overføring av kommuneadministrasjon og -funksjoner til Svolvær. Kulturmiljøet er lite endret siden slutten av 1800-tallet og omfatter i dag den opprinnelige sorenskrivergården fra 1880 – 90, fengslet fra 1860-årene, «Wiik-gården», Fiskersykehuset fra 1865, samt omkransende eldre og nyere boligbebyggelse.
Faglige råd for forvaltning
Generelle råd
De etterfølgende faglige rådene skal bidra til å ivareta kulturhistoriske og arkitektoniske verdier i forvaltningen av kulturmiljøet. Verneverdiene forutsettes ivaretatt av kommunen i deres plan- og byggesaksbehandling. Dette gjelder både hensyn til viktige enkeltbygg, kulturminner, grøntområder og kulturlag innenfor kulturmiljøet samt landskapsrelaterte og strukturelle sammenhenger.
Kommunen kan bruke rådene som bestemmelser i kommune-, område- eller detaljplaner. I det tilfelle kan det være hensiktsmessig at anbefalingen «bør» erstattes av «skal». Dette vil gjøre rådene juridisk bindende, og bidra til å sikre en god forvaltning av kulturmiljøverdiene.
Landskapsnivå
•Innen kulturmiljøet bør terreng og vegetasjon bevares, og eksisterende naturtyper bør ivaretas.
• Innenfor kulturmiljøet bør eksisterende stedegen vegetasjon ivaretas.
• Tak bør vurderes som del av byens taklandskap og behandles som en del av tiltakets samlede arkitektoniske uttrykk. Ved eventuelle nybygg og ombygginger bør tekniske anlegg, som heisoppbygg og ventilasjonsanlegg m.m., integreres i den arkitektoniske utformingen.
• Ethvert tiltak innenfor kulturmiljøet bør ha gode visuelle kvaliteter både i seg selv, i forhold til tiltakets funksjon, og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering.
Områdenivå
• Ved brann eller annen uopprettelig skade bør ny bebyggelse gjenoppbygges som rekonstruksjoner på dokumentert grunnlag.
• I tilstøtende randområder bør nye tiltak ikke redusere opplevelses- eller bruksverdien knyttet til det historiske bymiljøet.
• I kulturmiljøet bør historiske bygningshøyder og gesimshøyder være førende for eventuelle nybygg. Den historiske bebyggelsens karakteristiske volum med skala og proporsjoner, samt plassering av bygninger bør videreføres ved nye tiltak.
• Bebyggelsesmønsteret og gatestrukturen er en viktig del av kulturmiljøets historie og bør bevares og videreføres.
Objektnivå
• Ved brann eller annen uopprettelig skade bør viktige kulturhistoriske bygninger gjenoppbygges som rekonstruksjon på dokumentert grunnlag.
• Ved vedlikehold og utbedring bør kulturhistoriske og arkitektoniske verdier som knytter seg til de historiske byggenes detaljer bevares, derav material- og fargebruk, dør- og vindusutforming og øvrige bygningsdetaljer. Originale bygningsdeler bør bevares, dersom disse er tapt bør de rekonstrueres etter historiske forbilder.
• Grøntarealene foran bygningene rundt parken bør opprettholdes
• Stedegen byggeskikk og håndverkstradisjon bør opprettholdes og videreføres ved eventuelle nye tiltak, herunder endringer, til-, på- og nybygg. Ved eventuell oppføring av tilbygg bør tilpasses eksisterende bebyggelse og underordnes denne.
• Der det er gjennomført uheldige tiltak som har svekket kulturmiljøets egenart bør det gjennomføres byreparasjon i form av tilbakeføring og gjenoppbygging som viderefører den lokale byggeskikken.
• Den historiske fargepaletten bør videreføres, eventuelt tilbakeføres på dokumentert grunnlag.
• Fortetting/nybygg innenfor kulturmiljøet frarådes.
Elementnivå
• Eksisterende elementer parkmøblering, benker, podium (tidligere paviljong) installasjoner, fontener og andre konstruksjoner som er karakteristiske for kulturmiljøet bør bevares eller tilbakeføres. Utbedring bør skje ved bruk av tradisjonelle materialer og teknikker.
• Nytt gatebelegg, gatemøblering og elementer som innføres i kulturmiljøet bør utformes i henhold til historisk forbilde som samsvarer med kulturmiljøets stedegne karakter.
• Tekniske innretninger, herunder også skilt og reklame, bør gis en diskret utforming og ha en plassering, materialbruk og fargevalg som harmonerer med kulturmiljøets karakter.
• Eksisterende utomhus- og hageanlegg, gangveier, terrasseringer, trapper, murer og andre konstruksjoner som er karakteristiske for kulturmiljøet bør bevares eller tilbakeføres. Utbedring bør skje ved bruk av tradisjonelle materialer og teknikker.
• Park, grønt- og hageareal samt verdifulle trær bør bevares.