Industriområdet vokste frem rundt 1900 da jernbanen (NSB) og den svenske malmgruvebedriften LKAB samarbeidet om å bygge Ofotbanen. Ofotbanen dannet det økonomiske grunnlaget for Narviks utvikling og strekker seg mellom Narvik havn, over svenskegrensen og er knyttet til LKAB sin malmvirksomhet i Kiruna, Malmberget og Svappavaara i Nord-Sverige.
Under bombingen av Narvik under andre verdenskrig ble det betydelige skader på hele utskipningsanlegget, lager- og verkstedbygninger, sporområde, ledningsnett og materiell. Ved gjenoppbyggingen benyttet man mulighetene for å modernisere anleggene og rasjonalisere driften. Nye malmkaier ble utstyrt med transportbånd med direkte føringer til skipene som økte lastekapasiteten betydelig. Byen nøt etter hvert godt av den internasjonale høykonjunkturen og dermed inntektene fra LKAB.
Kulturmiljøet er sammensatt og omfatter LKABs industriområde, verkstedsområder, funksjonærboliger og havneområde. Kulturmiljøet inneholder blant annet opprinnelige lagerhus, smie, kompressorstasjon, lokomotiv- og vognverksteder, jernbanespor, administrasjonsbygg, samt funksjonærboliger. Industribygningene er fra begynnelsen av 1900-tallet, de fleste i pusset tegl, representerer den tidstypiske industriarkitekturen. Funksjonærboligene består av 7 like vertikaldelte tomannsboliger som ligger på rekke langs Havnegata. Disse ble bygget rundt 1920, er godt bevart og er representative for funksjonærboliger fra den tiden.
Faglige råd for forvaltning
Generelle råd
De etterfølgende faglige rådene skal bidra til å ivareta kulturhistoriske og arkitektoniske verdier i forvaltningen av kulturmiljøet. Verneverdiene forutsettes ivaretatt av kommunen i deres plan- og byggesaksbehandling. Dette gjelder både hensyn til viktige enkeltbygg, kulturminner, grøntområder og kulturlag innenfor kulturmiljøet samt landskapsrelaterte og strukturelle sammenhenger.
Kommunen kan bruke rådene som bestemmelser i kommune-, område- eller detaljplaner. I det tilfelle kan det være hensiktsmessig at anbefalingen «bør» erstattes av «skal». Dette vil gjøre rådene juridisk bindende, og bidra til å sikre en god forvaltning av kulturmiljøverdiene.
Landskapsnivå
•Ethvert tiltak innenfor kulturmiljøet bør ha gode visuelle kvaliteter både i seg selv, i forhold til tiltakets funksjon, og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering.
• Siktlinjer fra kulturmiljøet og til de omkringliggende områdene bør ivaretas.
Områdenivå
• Sammenhengen mellom de ulike funksjonene i kulturmiljøet bør ivaretas.
• Sammenhengen mellom kulturmiljøet og havneområdet bør ivaretas.
Funksjonærboligområdet
• Ved brann eller annen uopprettelig skade bør ny bebyggelse gjenoppbygges som rekonstruksjoner på dokumentert grunnlag.
• I tilstøtende randområder bør nye tiltak ikke redusere opplevelses- eller bruksverdien knyttet til det historiske bymiljøet.
• I kulturmiljøet bør historiske bygningshøyder og gesimshøyder være førende for eventuelle nybygg. Den historiske bebyggelsens karakteristiske volum med skala og proporsjoner, samt plassering av bygninger bør videreføres ved nye tiltak.
• Eksisterende bebyggelsesmønster bør opprettholdes.
Industriområdet
• I de ulike kulturmiljøene bør historiske bygningshøyder og gesimshøyder være førende for eventuelle nybygg. Den historiske bebyggelsens karakteristiske volum med skala og proporsjoner, samt plassering av bygninger bør vurderes videreført ved nye tiltak.
Objektnivå
• Ved brann eller annen uopprettelig skade bør funksjonærboligene gjenoppbygges som rekonstruksjon på dokumentert grunnlag.
• Ved vedlikehold og utbedring bør kulturhistoriske og arkitektoniske verdier som knytter seg til de historiske byggenes detaljer bevares, derav material- og fargebruk, dør- og vindusutforming og øvrige bygningsdetaljer. Originale bygningsdeler bør bevares, dersom disse er tapt bør de rekonstrueres etter historiske forbilder.
• Stedegen byggeskikk og håndverkstradisjon bør opprettholdes og videreføres ved eventuelle nye tiltak, herunder endringer, til-, på- og nybygg.
• Der det er gjennomført uheldige tiltak som har svekket kulturmiljøets egenart bør det gjennomføres byreparasjon i form av tilbakeføring og gjenoppbygging som viderefører den lokale byggeskikken.
• Den historiske fargepaletten bør videreføres, eventuelt tilbakeføres på dokumentert grunnlag.
• Eksisterende industri- og jernbaneanlegg bør være strukturerende for nye tiltak.
Elementnivå
Nytt gatebelegg, gatemøblering og elementer som innføres i kulturmiljøet bør utformes i henhold til historisk forbilde som samsvarer med kulturmiljøets stedegne karakter.
• Eksisterende logoer og skilt av kulturhistorisk betydning bør sikres. Nye skilt bør utformes med utgangspunkt i kulturmiljøets historie.
• Karakteriserende elementer som jernbane mv. bør ivaretas.
• Eksisterende trapper, forstøtningsmurer, gangveier, terrasseringer og andre konstruksjoner som er karakteristiske for kulturmiljøet bør bevares eller tilbakeføres. Utbedring bør skje ved bruk av tradisjonelle materialer og teknikker.
• Hageareal og verdifulle trær bør bevares.