Utviklingen av Stamsund startet med gjestgiveribevilgning og handel i 1796. I 1831 ble fiskeværet etablert og etter at Julius Marencius Johansen kjøpte hovedeiendommen i Stamsund begynte en rivende utvikling. Stamsund var på den tiden et selvforsynt lokalsamfunn blant annet med egen sparebank, post, telegraf, rådhus, brannstasjon, hotell og flere butikker. Her er det rorbuer, væreierbolig, lagerbygninger, fiskefabrikker, og andre fabrikkbygninger som var, og fortsatt er, tilknyttet produksjon av sjømat. Det lange kaianlegget som stod ferdig i 1926 gjorde det lettere for store båter å legge til kai og det førte til at Stamsund ble et stopp for Hurtigruten og ekspansjon av produksjonen.
Stamsund er et typisk Lofotvær, hvor bygningsstrukturene og bygningstypene med deres innbyrdes eiendomsmønster er strukturert etter de naturgitte omgivelser og basert på produksjonsvilkår. Mønsteret og stilkarakteren er variert og sammensatt og knyttet til funksjonsmangfoldet innenfor fiskeværssamfunnet.
Hovedveien J. M. Johansens vei som går gjennom kulturmiljøet som inneholder alt fra små stuer til hybelhus, butikker og hotell. Ved kaia er det væreierboligen med hageanlegg og allé som fortsatt dominerer sammen med industribygningene og fiskeoljetanken aller ytterst. De rødmalte rorbuene ned mot sjøen viser hvordan fiskerne ble innlosjert.
Faglige råd for forvaltning
Generelle råd
De etterfølgende faglige rådene skal bidra til å ivareta kulturhistoriske og arkitektoniske verdier i forvaltningen av kulturmiljøet. Verneverdiene forutsettes ivaretatt av kommunen i deres plan- og byggesaksbehandling. Dette gjelder både hensyn til viktige enkeltbygg, kulturminner, grøntområder og kulturlag innenfor kulturmiljøet samt landskapsrelaterte og strukturelle sammenhenger.
Kommunen kan bruke rådene som bestemmelser i kommune-, område- eller detaljplaner. I det tilfelle kan det være hensiktsmessig at anbefalingen «bør» erstattes av «skal». Dette vil gjøre rådene juridisk bindende, og bidra til å sikre en god forvaltning av kulturmiljøverdiene.
Landskapsnivå
•Utbygging og utfylling av sjø- og havneområder som visuelt og funksjonelt skiller den historiske byen fra sjøen bør unngås.
• Innen kulturmiljøet bør terreng og vegetasjon bevares, og eksisterende naturtyper bør ivaretas.
• Tak bør vurderes som del av byens taklandskap og behandles som en del av tiltakets samlede arkitektoniske uttrykk. Ved eventuelle nybygg og ombygginger bør tekniske anlegg, som heisoppbygg og ventilasjonsanlegg m.m., integreres i den arkitektoniske utformingen.
• Ethvert tiltak innenfor kulturmiljøet bør ha gode visuelle kvaliteter både i seg selv, i forhold til tiltakets funksjon, og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering.
Områdenivå
• Ved brann eller annen uopprettelig skade bør ny bebyggelse gjenoppbygges som rekonstruksjoner på dokumentert grunnlag.
• I tilstøtende randområder bør nye tiltak ikke redusere opplevelses- eller bruksverdien knyttet til det historiske bymiljøet.
• Bebyggelsesmønsteret, torgene, og gatestrukturen er en viktig del av kulturmiljøets historie og bør bevares og videreføres.
• Utfylling av tomtearealer anses som uheldig tiltak som svekker lesbarheten og opplevelsen av det historiske bebyggelsesmønsteret.
• I kulturmiljøet bør historiske bygningshøyder og gesimshøyder være førende for eventuelle nybygg. Den historiske bebyggelsens karakteristiske volum med skala og proporsjoner, samt plassering av bygninger bør videreføres ved nye tiltak.
Objektnivå
• Ved vedlikehold og utbedring bør kulturhistoriske og arkitektoniske verdier som knytter seg til de historiske byggenes detaljer bevares, derav material- og fargebruk, dør- og vindusutforming og øvrige bygningsdetaljer. Originale bygningsdeler bør bevares, dersom disse er tapt bør de rekonstrueres etter historiske forbilder.
• Væreierboligens hage bør opprettholdes med vegetasjon, gangveier og knauser.
• Stedegen byggeskikk og håndverkstradisjon bør opprettholdes og videreføres ved eventuelle nye tiltak, herunder endringer, til-, på- og nybygg. Ved eventuell oppføring av tilbygg bør tilpasses eksisterende bebyggelse og underordnes denne.
• Der det er gjennomført uheldige tiltak som har svekket kulturmiljøets egenart bør det gjennomføres byreparasjon i form av tilbakeføring og gjenoppbygging som viderefører den lokale byggeskikken.
• Den historiske fargepaletten bør videreføres, eventuelt tilbakeføres på dokumentert grunnlag.
Elementnivå
• Eksisterende gatebelegg, gatemøblering og elementer som er karakteristiske for kulturmiljøet bør bevares eller tilbakeføres. Utbedring bør skje ved bruk av tradisjonelle materialer og teknikker.
• Tekniske innretninger, herunder også skilt og reklame, bør gis en diskret utforming og ha en plassering, materialbruk og fargevalg som harmonerer med kulturmiljøets karakter.
• Karakteriserende elementer som kaifronter bør ivaretas.
• Eksisterende trapper, forstøtningsmurer, hageanlegg, terrasseringer og andre konstruksjoner som er karakteristiske for kulturmiljøet bør bevares eller tilbakeføres. Utbedring bør skje ved bruk av tradisjonelle materialer og teknikker.
• Grønt- og hageområder samt verdifulle trær bør bevares.