Lystgårdene preger dagens landskap på Søndre Jeløy og gir det sitt særpreg. I middelalderen var flere av gårdene på Jeløya i kongens eller kirkens eie eller under andre storgårder i distriktet. På 1700- og 1800-tallet kjøpte rike kjøpmenn og byfamilier opp gårder i området og orandret dem – fra beskjedne gårder og husmannsplasser til mønsterbruk etter danske og engelske forbilder. De skapte et lystgårdslandskap med storslåtte bygninger, stramme alléer og praktfulle hageanlegg. Lystgården er et kulturhistorisk fenomen som paradoksalt nok henger sammen med byutvikling. Det springer ut fra velholdne byborgeres ønsker om å nyte landlivets gleder i kontrast til bylivets mer formelle og ufrie levemåte, og har røtter helt tilbake til den klassiske antikken. Gårdene skulle først og fremst være landsteder, og de storslåtte bygningsmassene på Søndre Jeløy vitner om denne tidens idealer. Lystgårder finnes på Alby, Augustenborg (Kase), Charlottenborg, Grønli, Kubberød, Reier, Rød og Tronvik. Av særlig kulturhistorisk verdi er parkanleggene på Alby, Grønli og Reier. Til gårdene er det knyttet et rikt kulturlandskap. Her finnes en rekke historiske alléer, enkelte kan dateres tilbake til 1700-tallet. De mange kilometrene av steingjerder bidrar sterkt til særpreget. De historiske parkanleggene inneholder mange verdifulle elementer, som bl.a. store gamle trær, alléer og annen vegetasjon, gamle bygninger og dammer. På Tronvik, vest i området, ligger Jeløy Radio fra 1930 samt en tidligere torpedostasjon fra 1916. Anlegget var underlagt marinebasen i Horten. I fjorden vest for Tronvik ligger Gullholmen. Et bemannet fyr kom i drift her i 1894. I 1984 ble
fyret avfolket og erstattet av en fyrlykt