Dette er et stort steinbruddområde med godt bevarte steinhoggergrender, bygninger, steinbrudd og andre tilhørende kulturminner. Området må sees i sammenheng med steinhoggeriene i Bohuslän, på vestsiden av Iddefjorden. Den grå Iddefjordsgranitten var særdeles godt egnet til uttak og bearbeiding. Selve bruddene ligger i hovedsak i Hovsfjellet sør for Fredriksten festning, ved Ystehede, samt ved Aspedammen, Petersborg, Liholt og Brekke som alle er områder som ligger i den bratte lia sørøst for Iddesletta. bortsett fra noe stein som ble tatt ut til byggingen av Fredriksten festning tidligere, startet virksomheten i Iddefjordsfjella på 1840-tallet. Det var imidlertid først på midten av 1860-tallet det skjedde en virkelig oppblomstring av industrien, i forbindelse med steinleggingen av Haldens gater. På 1870-tallet etablerte flere steinfirmaer seg i Halden, og på 1880- og 1890-tallet ble det en sterk vekst i denne industrien. Ved Iddefjorden vokste det fram en rekke steinhoggersamfunn som Hov, Ystehede, Fagerholt, Osdalen,
Liholt og Bakke, samt Krokstrand og Hälle på svenskesiden. Beliggenheten ved fjorden gjorde at man lett kunne skipe ut steinproduktene.
Årene 1900-1915 regnes som gullalderen i den norske steinindustrien. På det meste var 2000 steinhoggere i arbeid på norsk side av Iddefjorden like før 1. verdenskrig. Det aller meste av steinen ble eksportert. Under 1. verdenskrig stoppet all eksport opp. I perioden 1920-30 var det igjen gode tider med eksport av granitt, blant annet til eksotiske land som Brasil, Argentina og Cuba. På 1930-tallet ble flere lange veistrekninger i Halden steinlagt som nødsarbeid. Etter 1945 møtte granitten sterk konkurranse fra betong og asfalt, og på 1970-tallet var det slutt i nesten alle bruddene. Det eneste bruddet som fremdeles er i drift er Skriverøya ved Ystehede ved Iddefjorden. Steinhoggersamfunnene skapte en rik flora av foreninger som musikkorps, idrettslag, avholdslosjer, kristne lag og fagforeninger. Bygningsmiljøene besto av formannsboliger, småboliger, arbeiderbrakker, butikker, forsamlingslokaler, tollstasjoner samt ulike former for småhus knyttet til selve uttaksvirksomheten. På grunn av vanskelige tider i Sverige rundt 1870 kom mange svenske steinhoggere hit. De tette båndene til nabolandet var viktige for steinindustrien med tanke på videreføring av kunnskap, språk og tradisjon i steinhoggerfaget.