En øst-vest-gående morene, som ligger som et tverrgående landskapselement innerst i de markante kilene Thorsøkilen og Skjebergkilen, har vært viktig for ferdsel, bosetting, dyrking og gravlegging over svært lang tid. De store gravfeltene viser at det var stor aktivitet i området både i bronsealder og jernalder. Kombinasjonen av lettdrevet jord, lune havner og gode kommunikasjonsmuligheter var viktig for bosettingen. Fylkesvei 110 mellom Begby i Borge og Solberg i Skjeberg følger gamle veifar hvor hulveier framtrer tydelig i terrenget, særlig ved Hunn. Velkjente og godt tilrettelagte felt med arkeologiske kulturminner er Begby med helleristninger og gravfelt, Hunn med gravfelt, steinringer, hulvei og bygdeborg, Store Dal med gravfelt, Gunnarstorp med gravfelt og stor gravrøys samt Hornnes og Solberg med helleristninger. Borge kirke fra 1861 står på et kirkested fra middelalderen og har en sentral posisjon i landskapet. Jordbrukslandskap ved Visur, Borge kirke, Hunn, Ullerøy kirke og Hornnes er viktige for opplevelsene av det historiske landskapet. Sammenhengene mellom kulturminner og landskap er vesentlige, ikke minst knyttet til gravfeltene, gårdstunene, sjøen og beliggenheten innerst i kilene. Området ved Hunnebunnen-Borge kirke var åsted for et større slag mot svenskene i 1660. I den østre enden munner Oldtidsveien ut i et større sletteområde som omkranser den indre delen av Skjebergkilen. På Skjebergsletta ligger helleristningene fra bronsealder aller tettest i Østfold. Beliggenheten har sammenheng med de åpne leirslettene, landskapsrom og tidligere strandlinjer fra en tid hvor Skjebergkilen gikk lenger innover i landskapet. En siktkorridor fra Ratoppen sør for Isesjø til Skjebergkilen med i hovedsak ”uberørt” landskap, forteller om naturbetingete landskapsendringer over lang tid. Gårdsnavn som Vik langt inne i landet bidrar til å understreke dette. Både Skjeberg middelalderkirke og den tilliggende prestegården fra 1700-tallet er fredet. Her er det også bevart et særegent hageanlegg.