I 1904 skjer det som endrer Ålesund, og gjør den til det vi kjenner den som i dag. Byen brenner en stormnatt i januar. Brannen tar til i et næringsbygg i Nedre Strandgate, og sprer seg raskt mot øst. Brannområdet omfattet sentrumsbebyggelser helt fram til Borgundveien. Etter denne dramatiske hendelsen ble Ålesund, gjennom en unik arbeidsinnsats av lokalbefolkning og tilreisende krefter, gjenoppbygget.
Eiendomsholdere dannet spesielle solidariske kredittforeninger, og byggekapital ble reist. Etter 4 år fremsto byen på ny, oppført i mur og gjennomgående preget av tidens arkitektur, jugendstilen. Byplanen som er benyttet bygger for en stor del på reguleringsgrunnlaget som kan ses i Krums kart av 1898. En teppeby med typisk høyde i 3 etasjer, hvor byarkitekturen er artikulert som variasjoner over et tema. Innganger, fond og hjørner er markert på hver sin individuelle måte, fasader varierer mellom forretningens ekstroverte uttrykk og boligens noe mer tilbaketrukne, og fargebruk og detaljer er rikt variert.
Den solide murbebyggelsen har motstått tidens tann gjennom årtier med vekst, tilbakegang, krig og byfornyelse. Store deler av Ålesund sentrum er per i dag omfattet av reguleringsplan med formål spesialområde bevaring. Planen ble stadfestet av Miljøverndepartementet 17. mars 2000. Byen er med i nettverk for byer preget av jugend – arkitektur, og det er opprettet et jugendstilsenter hvor det arbeides med formidling av kulturarven. Byens fysiske tilstand er god, men myndighetene opplever et press på utviklingssiden, spesielt med hensyn på detaljløsninger (for eksempel vedlikehold av vinduer), og større typer problematikk relatert til forretningsutvikling innenfor byens sentrumsstruktur.
Ålesunds sentrumsbebyggelse på begge sider av sundet består hovedsakelig av bebyggelse oppført etter brannen i 1904. Innenfor dette området består de nasjonale interessene i all hovedsak av bygningsmassen som ble oppført i årene etter brannen, i arkitektur representativ for denne tiden. Bebyggelsen er preget av arkitektur innenfor jugendstilens epoke. Gatenettet reflekterer et ønske om orden og system i form av rektangulære kvartaler, men tar likevel hensyn til områdets topografi. I tillegg reflekterer byplanen av 1904 til en viss grad gatenettet slik det fremsto før brannen.