Vannkraften i Akerselva ble tidlig utnyttet. Den første kjente kornmølla ved elva lå ved Sandaker, og er nevnt allerede i 1341. Et kvernsted ved Vøien er nevnt i 1363 og mølle ved Foss i 1396. Elva var en vesentlig vannvei, kraftkilde og forutsetning for tømmerdriften og sagbrukene på 1600-tallet da byborgerne skapte seg formuer på grunnlag av skogsdrift, sagbruk og eksport av trelast. Da industrialiseringen skjøt fart fra 1840-tallet var den nye industrien primært myntet på mekanisk industri og tekstilindustri med vannhjul og turbiner som utnyttet elvas kraft.
Langs Akerselva er det både bolig- og industribebyggelse. Innenfor området finnes derfor ulike funksjonsbygninger med rot i dette, blant annet bestyrerboliger, gårdsbygninger, bygninger både for fremstilling og produksjon, verksteder, lagerhus, siloer, direktørbolig, arbeiderboliger, leiegårder og arbeiderbrakker. Bygningene spenner seg fra 1600-tallet og til i dag, med et bygningsmønster som følger elvens løp.
Store deler av den industrielle bebyggelsen er preget av monumentalarkitektur med teglflater, store vinduer, gjerne med romanske buer, og dekorative elementer som tannborder og takkegavler. Trehusbebyggelsen er ofte enetasjes hus med empire- og sveitserstildetaljer, beliggende skulder-i-skulder på små tomter.
Akerselva kulturmiljø fremstår som et helhetlig og intakt industriområde med nye funksjoner.