Arkitekt Kristen Rivertz (1862-1937) var sosialt engasjert og mente at arbeiderklassens bolignød ikke kunne løses ved å bygge store lukkede kvartaler som var standarden på begynnelsen av 1900-tallet. Han var imot «Egne hjem»-bevegelsen, og mente at hagebyer både var for arealkrevende og kostbare til å kunne løse tidens boligbehov, samtidig som han var opptatt av arbeidernes boforhold. Rivertz etablerte aksjeselskapet «Christiania Byggeselskap for Småboliger», som med støtte fra kommunen stod for byggingen av Det Rivertzke boligkomplekset.
Boligkomplekset stod ferdig i 1911 og viser et uttrykk for tidlige modernistiske idealer om desentralisert boligbygging for arbeiderne, med åpne plasser for lys og god bokvalitet. Leilighetene hadde kompakte, men funksjonelle løsninger.
De 15 lamellblokkene er organisert i fem parallelle rekker som er nord-sørgående og som gir mye sol både på fellesarealene og i hver enkelt leilighet (det er ett unntak; den øst-vestgående rekka langs Treschows gate som avgrenser området mot Gråbeinsletta). Hver rekke består av treetasjes leiegårder på høye kjellere. Tredje etasje er en full mansardtaksetasje, og annenhver rekke har høye gavler med tannborder og ulik vindusutforming. Fasadene er i pusset mur med nybarokke ornamenter ved vinduer og inngangspartier. Murpussens farger er rødt og grønt, og ornamenteringen i lys gul farge. Boligkomplekset er velholdt, og både bygningenes eksteriør og grøntarealene med stier og plener er lite endret i forhold til opprinnelig utførelse.