Kulturmiljøet ble bygd ut på slutten av 1920-tallet og begynnelsen av 1930-tallet, en tid preget av økende sosial uro og politisk polarisering. Det oppstod et skille mellom kommunal og privat boligutvikling, og kulturmiljøet er et eksempel på utvikling i et område som ble planlagt for velstående borgere.
Kulturmiljøet består av 27 frittliggende blokker, «byvillaer» i 3-4 etasjer, samt Løvenskiolds gate 26, tidligere Briskeby trafostasjon. Løvenskiolds gate 26 ble oppført etter 2. verdenskrig, men er tilpasset boligbebyggelsens karakter.
Boligblokkene har forhager, grønne bakhager og passasjer mellom seg. Arkitekturen er nyklassisistisk med pussede fasader malt i nyanser av gult, rødt, grønt eller hvitt. Deler av kulturmiljøet har fasader av upusset tegl. Mange av husene har opphøyet første etasje, og noen har sokkeletasjer som er tatt i bruk til boligformål. Sokler og hjørner er flere steder utført med hvit- eller lyst malt kvadersteinsimitasjon og mange av byvillaene har båndgesims som markere øverste eller alle etasjer. Vindusomrammingen er laget i pussen, disse også malt i en hvit eller lys farge. Vinduskarm og -rammer er i hovedsak malt i mørke grå- eller bruntoner. Inngangspartiene har en større grad av ornamentering med brede og geometrisk profilerte tobladsdører i tre. De fleste av blokkene har enkle balkonger, men små terrasser med balustrade forekommer på enkelte av bygningene. Et fellestrekk for nesten alle byvillaene er de valmede takene, de fleste med slak vinkel.
Eckersbergs gate 55 skiller seg noe ut fra de andre byvillaene da bygget er i funksjonalistisk stil med store balkonger og liggende vindusformat. Bygget er ellers tilpasset kulturmiljøet i volum og høyder.
Bebyggelsen ligger på linje, noe trukket tilbake fra fortauet og har grønne forhager beplantet med hekker og trær. Langgata, som går gjennom deler av kulturmiljøet, er beplantet med lindetrær. Stor deler av de bakenforliggende hagene som bebyggelsen omkranser har grønne plener, hekker og store trær. Hagene er tilrettelagt for rekreasjon for beboere.
Helt sør i kulturmiljøet ligger Arno Bergs plass og et mindre grøntområde der Gyldenløves gate og Schives gate deler seg og svinger i hver sin retning. Et basseng med fontene står sentralt på plassen, og fungerer i dag som en rundkjøring.
Gyldenløves gate er anlagt med allé med gangsti, en historisk «ridesti», midt i gateløpet. Kjøre- og sykkelveiene ligger på hver side av den sentrale alléen. Gyldenløves gate har dype fortau inn mot bebyggelsen, disse også beplantet med lindetrær. Opprinnelig skulle alléen med ridesti gå fra Slottet til Frogner gård og videre derfra. Den strekker seg i dag mellom Niels Juels gate og Eckerbergs gate og gir Gyldenløves gate et særegent gatesnitt på denne strekningen, og en spesiell gateutforming som en av få i sitt slag.