Kampen var opprinnelig en bergkolle (kamp) og utmark, delt mellom gårdene Bergsløkken og Ladegården. På 1830-tallet ble de første tomtene stukket på Kampen, mens bebyggelsen på områdets øvre del er i hovedsak oppført i perioden 1859 – 1878. Området lå utenfor bygrensen og det var ikke murtvang, og bebyggelsen ble derfor i hovedsak oppført i tre. Det ble bygd små trehus i den stilen folk kjente fra bygdene som de kom fra. Husene fra denne perioden ligger tett ut mot gata og med sekundære bygninger rundt gårdsrommet. De er gjerne oppført i laft i en til to etasjer med saltak og de fleste husene hadde sannsynligvis stående vindusformater. Kvaliteten på husene kunne variere. Det er grunn til å tro at flere av de som flyttet fra landet og inn til forstedene, tok med seg huset på flyttelasset.
Ved den første byutvidelsen i 1859 ble nedre del av Kampen innlemmet i Christiania. Resten ble en del av byen i 1878. Fram mot byutvidingen i 1878 endret bygningsmønsteret seg noe, det kom flere leiegårder i tre. Innenfor byens grenser måtte man bygge i mur for å redusere faren for brann, men mur var en mye dyrere byggemetode enn tre. I 1879 brant også en del av den gamle trehusbebyggelsen og etter brannen ble Kampen regulert. Etter brannen fikk området en tidstypisk plan med tilnærmet rektangulære kvartaler med sentralt torg og kirke. Kirka (1882) ble oppført sentralt på høyden, og Nannestadgata ble anlagt som en utsiktsgate fra kirka mot Akershus festning. Kampen skole (ark Ove Ekman) ble så oppført i 1888. På 1890-tallet ble det reist en del 4 etasjes murgårder. Kommunen kjøpte også areal til å danne park i 1885, og opparbeidelsen av parken i engelsk landskapsstil startet i 1888.
Den nye regulerte bebyggelsen etter brannen ble oppført i gatelivet, det vil si inntil fortauet, slik det også var i den eldre bebyggelsen. Den eldre småskala trehusbebyggelsen for arbeidere, fattigfolk og tilflyttere lå tett ut mot gata med bebyggelsesmønster og gatestruktur basert på områdets terreng, og med sekundære bygninger rundt et indre gårdsrom. Innføringen av murtvangen markerer også et skille; mur erstatter tre som det viktigste bygningsmaterialet og bygningenes skala endres. På 30-tallet ble den nordlige delen sanert, og området ble bebygd med blokker. Derfor er det i dag et markant skille i bebyggelsesmønster og skala fra den søndre til den nordre delen, ellers er bebyggelsen og veistrukturene godt bevart, men det er tidvis innad i miljøet en del strukturelle endringer.