Lamellene i kulturmiljøet på Skillebekk ble oppført i perioden ca 1935 – 38, og er tegnet av bl.a. arkitektkontorene «Blakstad og Munthe- Kaas» og «Thorvald og Henning Astrup», og står i dag som et godt eksempel på norsk, funksjonalistisk boligarkitektur. Husene ble oppført i en tid hvor byplanleggeren og arkitekten Le Corbusiers la grunnlaget for datidens internasjonale formspråk, funksjonalisme. Funksjonalismens ideal beskrev hvordan mennesker skulle bo tett i større blokker, plassert i grøntområder med mye lys og luft. Funksjonsdeling av bosted, arbeid og rekreasjon stod sterkt.
Kulturmiljøet inneholder totalt 26 bygninger. Med unntak av Drammensveien 44a, som ble bygget for Det Norske Medicinske Selskab og i dag inneholder næringsfunksjoner, er de 25 andre bygningene bolighus. Husene er bygget i tre til fem etasjer, hvor noen har inntrukket toppetasje. Noen fasader er pusset og malt i hvitt, rødt, lys gult eller grønt. Andre har upusset tegl, og noen har horisontale teglbånd. Alle bygningene har flate eller svakt hellende tak. Området og bebyggelsen fremstår som helhetlig, selv med noe variasjonen i farger og utførelse. Til forskjell fra de fleste funksjonalistiske boligblokker fra denne perioden har fasadene ikke lange balkongbånd, men heller korte balkonger som bare utgjør en del av fasaden.
Mange av de funksjonalistiske boligblokkene fra 1930-tallet er oppført på østkanten, ofte på tidligere ubebygd område som i datiden lå i byens periferi. Blokkene innenfor kulturmiljøet på Skillebekk har relativt liten grunnflate til sammenligning med annen tilsvarende bebyggelse fra tiden, og byggene fremstår nesten som punkthus, og ble også kalt «byvillaer». Uterommene er ganske store, med fontener og elementer i funksjonalistisk stil, og danner plasser eller plener mellom bebyggelsen. Uteområdene er beplantet med trær og hekker.