Ved krakket i 1899 stoppet den store private boligutbyggingen i hovedstaden plutselig opp, og på begynnelsen av 1900-tallet presset arbeiderbevegelsen på for at kommunen måtte bygge nye boliger. Det var to hovedretninger, hagebyer eller oppføring av store leiegårder i kommunal regi.
Kristiania kommune kjøpte Ullevål gård i 1909, og samme år ble trikkelinjen fra Adamstuen forlenget til John Colletts plass, noe som la til rette for en større boligbygging utenfor sentrumsområdene. I 1913 vedtok kommunen å legge ut 425 daa til småhusbebyggelse med hager. Arkitekt Oscar Hoff vant reguleringsplankonkurransen. Sammen med arkitekt Adolf Jensen og byplansjef Harald Hals sto disse tre for utformingen av området. I 1919 ble området overdratt til Kristiania Havebyselskap.
I perioden 1915-22 ble det oppført 116 bygninger med 654 leiligheter, noen kontorlokaler og ni samvirkelagsbutikker ved Damplassen. Området ble umiddelbart populært. Det ble dyrere enn planlagt, og enkeltbygningene ble befolket av familier i middelklassen. Intensjonen om at det skulle bli et boligområde for arbeiderklassen ble dermed ikke oppfylt.
Hele området er utformet som en klassisk engelsk hageby med store kvartaler og forhager. Gatemønsteret følger dels lanskapsformene på stedet, dels glir det inn i symmetriske, nybarokke mønstre. Også arkitekturen og detaljutformingen er preget av den nordiske nybarokke stilen.
Bygningene er hovedsakelig i 1 ½ - 2 etasjer med fasader av pusset tegl, høye sal- eller valmtak med panelte arker. Bebyggelsen rundt Damplassen har en litt annen skala og utforming; 2-etasjers bygninger med en 3. etasje i takflaten og røde upussede teglfasader og valmtak. Bygningenes detaljutforming varierer med bl.a. ulike takuttrykk, bueganger og dekorative portaler. Felles for takene er at de er tekket i rød taksten. Vindu er som regel hvitmalte to- eller trefagsvindu med sprosseinndeling.