Delområdet deles naturlig i tre deler; parken St. Hanshaugen omtrent midt i området, området med villaer nordvest for parken og langs parkens østside og den tredje delen omfatter murgårds-bebyggelsen sør, sørvest og sørøst for parken.
St. Hanshaugen park er en av de beste representantene for Oslos naturromantiske utsiktsparker fra siste halvdel av 1800-tallet. Parken passet til datidens ideal om at frisk luft og fysisk aktivitet var sykdomsforebyggende.
Den nord-vestre delen av delområdet ligger på den tidligere Bolteløkkens grunn. Utparselleringen av løkka startet i 1850-årene, og området ble innlemmet i byen ved den store byutvidelsen i 1859, og på ordinært vis ble murtvang innført. Imidlertid åpnet den reviderte bygningsloven av 1877 adgang til å bygge trehus av begrenset størrelse i de nye områdene. Bolteløkka har en blanding av sveitser- og dragestilsvillaer i tre og mer nybarokkpregede villaer, samt mindre frittliggende leiegårder i mur fra etter århundreskiftet.
Murgårdsområdet sør og sørøst for parken er relativt sammenhengende og homogent. Det har gjennomgående en jevn middelklassekarakter, uten særlig næring i bakgårdene. Bygårder med rikt utsmykkede fasader vender som oftest mot St. Hanshaugen-parken.
Sørvest i området råder den funksjonalistiske arkitekturen rundt Bislet Stadion, og strøket fremstår homogent. Bygningsmassen er relativt godt bevart, men med noen nye bygårder innimellom.