Navnet Grünerløkka stammer fra familien Grüner som kjøpte Nedre Foss Mølle i 1672, og drev denne frem til 1758. I 1856 ble det utparsellert 50 mål av eiendommen til byggetomter. Bortsett fra gården Nedre Foss, var det kun noen små møller samt litt spredt bebyggelse her.
Byutvidelsen i 1858 medførte at området kom inn under Christiania og ble pålagt murtvang. Ettersom det var dyrt å bygge i mur, førte det til hektisk byggeaktivitet før utvidelsen. Det ble i denne perioden laget en liten forstad av trehus i området mellom Nordre gate og Torvbakgata, også kjent som New York.
Området Grünerløkka – Sofienberg fikk økt næringsvirksomhet med anleggelsen av industri langs Akerselva, og de nye murgårdene på Grünerløkka ble reist i forettingsøyemed for å gi leieinntekter. Murgårdene hadde beskjedne dimensjoner med tre etasjer, en oppgang i hvert hus og av og til en bakgård med enklere fasader. Mot 1890-årene økte bygningsstørrelsen til 4 og 5 etasjer.
Sofienberg var en løkke mellom Grünerløkka og Trondheimsveien. Leiegårdsbebyggelsen stammer i hovedsak fra 1890-årene og fremstår som homogent med arbeiderklassekarakter. Områdets gjennomførte 4-etasjers høyde og relativt lave bygningsrelieff brytes av Schæffers plass. Plassen er skapt for å utligne to forskjellige retningsdannelser i omgivelsene, slik at kvartalene i området kunne bli mest mulig rettvinklet