På 1700- og 1800-tallet var området skilt ut som løkker. Strøket har navn etter løkken Majorstua, som opprinnelig var en husmannsplass under gården Blindern. Løkkeeiendommene ble etter hvert utparsellert til mer sammenhengende bebyggelse, og Majorstuaområdet ble innlemmet i Christiania i 1878. Innlemmelsen medførte murtvang, og på grunn av kostandene knyttet til bygging i mur, ble det byggestopp i området. Det ble etter noen år tillatt å oppføre mindre trehus.
Byggingen av elektrisk sporvei fra Jernbanetorget til Majorstua i 1894 var viktig for den videre utviklingen av området. I 1898 ble Majorstuen stasjon på Holmenkollbanen tatt i bruk, og i løpet av 1890-årene vokste bebyggelsen frem langs sporveien. For å øke framkommeligheten i Bogstadveien, ble det vedtatt en reguleringsplan som økte gatebredden. Som en følge av planen, ble trehusbebyggelse langs Bogstadveien revet og store deler av området ble utbygget med leiegårder i kvartalsstruktur, med varierende størrelse på kvartalene. Et særtrekk for leiegårdene fra 1890-årene, er at de fikk leieboere med ulik sosial bakgrunn. Der hvor kvartalene og tomtene er dype, kan en bakenfor de større leilighetene finne småleiligheter i bakgårdene.
Stasjonen i seg selv gikk fra å være satt sammen av mindre trebygninger, til å få en mer monumental fremtoning på 1930-tallet når det nye Majorstuehuset ble oppført. På 1930-tallet er mer eller mindre hele Majorstue-området bebygd. Området rundt Majorstua stasjon og Vinkelplassen er i dag ett av Oslos større knutepunkt. Bogstadveien er en av Oslos mest besøkte handlegater, med varierte næring, servering og kontorlokaler. Bebyggelsen i området er godt bevart, og består hovedsakelig murgårder i nyklassisistisk stil i fire til fem etasjer, med innslag av enkelte løkkehus, villaer og funkisbebyggelse. Mange av bygårdene er tilbaketrukket fra eiendomsgrensen, som gir bygårdene grønne forhager, beplantet med hekker og trær. Flere av kvartalene som strekker seg nord for Bogstadveien har næringsarealer i første etasje.