Landskapet er et enhetlig jordbrukslandskap, med store, bølgete, åpne og fruktbare jorder, som brytes opp av mindre skogkledde odder, koller og to mindre elver. Jordene vender seg i vest mot Mjøsa, og ender i grunne viker.
Jordbrukslandskapet på Steinsodden, nordvest i landskapet, har stor tidsdybde. Storgården Stein har gitt odden sitt navn. Her finnes kulturminner fra de fleste tidsperioder. På den skogkledde Steinsborgodden ligger en stor blokkstein med veideristninger av elgmotiv fra eldre steinalder. Østenfor tunet på Stein gård, oppe på det skogkledde «Steinsberget» ligger en bygdeborg fra folkevandringstiden. Ytterst på odden, nord for gårdstunet, ligger Steinsodden naturreservat, som inkluderer holmen Mjøskastellet ligger på, Borgodden og Korgerstuodden. Her er geologien i Oslofjordfeltet med tydelige jordforkastninger og trilobittlokaliteter godt synlig. Dette har lagt grunnlaget for et fruktbart landskap med et rikt dyre- og fugleliv og tidlig bosetting har etterlatt seg flere steinalderlokaliteter og mange gravrøyser.
Mjøsa har vært den viktigste ferdselsåren gjennom flere tusen år. Helleristningssteinen på Steinsodden, Mjøskastellets beliggenhet ytterst på Steinsholmen der Mjøsa er smalest, Ringsaker kirkes sentrale beliggenhet på Mjøsas bredd og bygdeborgens beliggenhet på et nes i nærhet til både vann- og landveg, viser dette. Ferdselsårene på land og ferdselsårene på Mjøsa møtes i krysset ved Ringsaker kirke og Sveinhaug. Mjøsisen lå frossen i en lengre periode på vinteren nord for Steinsodden enn sør. Avhengig av årstid skiftet ferdselsformen mellom slede og båt, der Mjøskastellet trolig fungerte som en skysstasjon.
Området Steinsodden – Ringsaker kirke har vært et strategisk knutepunkt, og en militær og økonomisk kontrollpost. Snorres kongesaga beskriver hvordan fem hedenske småkonger fra Gudbrandsdalen, Hadeland og Hedmarken samlet seg til veitsle og gjestebud på Ringsaker for å planlegge motstand mot den harde kristningen til Hellig-Olav.
Ringsaker kirke er en av Norges best bevart steinkirker fra middelalderen. Kirken er datert til 1100-tallet, og ble utbygd til en prektig romansk basilika med midtskip på 1200-tallet. Kirken var viet til St. Olav og den var en tridjungskirke – dvs. at en tredjedel av fylket sognet til kirken. Dette inkluderte også store områder på vestsiden av Mjøsa, som Vardal, Snertingdal, Biri og Redalen. Med kirkens nære beliggenhet til Mjøsa, var det vanlig å ankomme den i båt. Storgårdene nær kirka har trolig hatt administrative funksjoner i middelalder.
Mjøskastellet ble opprinnelig anlagt på Steinsholmen på 1200-tallet, som følge av at kong Håkon Håkonsen og Hamarbiskopen var i konflikt om eiendomsretten til Helgøya. Borgens strategiske plassering på en holme i nærhet av Ringsaker kirke viser hvor viktig båtferdselen på Mjøsa var i denne maktkampen. I løpet av høymiddelalder, da kongens makt ble befestet, endret Mjøskastellet sin funksjon seg fra å være en borg for kongens hird til å bli et statsfengsel. I dag er Mjøskastellet en ruin. Stein gård er nevnt i sagaene, og den har hatt handelsprivilegier siden 1700-tallet. Den gamle allfarvegen og Kongevegen gikk gjennom tunet på gården, og dagens Pilegrimsled passerer forbi. I en periode var Stein siste handelssted før reisende nordover kom til Trondheim. Hovedbygningen er i dragestil, reist etter brannen i 1897.
Nord for Ringsaker kirke ligger Prestegårdskogen. Den dekker en tydelig øst-vestgående kolle - Apostelhaugen på 196 moh. På Apostelhaugen er det nylig registrert et stort kalksteinsbrudd fra middelalder. Kalksteinsbruddet settes i sammenheng med bygginga av Ringsaker kirke i høymiddelalder. Sørøst for kirken, på gården Sveinhaug, ligger en monumental gravhaug på 21 m i diameter fra merovingertid (600 e.Kr.). Sveinhaug er opprinnelig en del av et større gravfelt med mindre gravhauger.
De store åkrene rundt Ringsaker kirke i sørøst åpner landskapet og gjør kirken godt synlig. Både fra Mjøsa, den viktigste historiske ferdselsåren, og fra Kongevegen og Pilegrimsleden (dagens rv. 213) er kirken et blikkfang. Alle storgårdene rundt kirken ligger i direkte visuell nærhet. Gårdene Skapal, Ulven og Samsal i sørøst har vært adelige setegårder. Ringsaker prestegård, som er fredet, ligger rett vest for kirka. Tidligere var det flere husmannsplasser i området, men i dag er det få igjen. Den mest opprinnelige ligger nord for Apostelhaugen og tilhørte prestegården.
På Ringstrand sør for kirken ligger Ringsbrygga. Der var det ferjested og dampskipsbrygge som Skibladner og andre Mjøsbåter la til ved. Storgårdene rundt hadde egne veger ned mellom jordene til brygga, og den var et samferdselsknutepunkt med egen butikk fram til 1960-tallet. Her lå også det historiske sentrumet i kommunen. Ringsakergårdene har trolig gitt navnet til kommunen.