Kvartalene langs Langgata ble i hovedsak utbygd etter at Krossen ble handels- og kommunikasjonssenter ca. 1870. Området utgjør et særpreget bystrøk med tett bebyggelse i karakteristisk rutenett etter datidens byplanidealer.
Bebyggelsen består av hus for bolig, erverv og industri av ulike slag, og representerer ulike epoker av Sandnes historie fra empirehuset datert 1835 til Gjesdalveien 29 tegnet av arkitekt Gustav Helland, byens første forretningsgård i funksjonalisme fra 1935.
Den større Langgata 21 og to små trehus fra 1800-tallet i Flintergata 3 og 5 utgjør et tett miljø. De to små sveitserhusene med gavlsiden mot gateløpet, var opprinnelig bolighus. De er i dag endret, men stilpreget er bevart. Til det ene hører et tidstypisk uthus. Langgata 21 har blitt tilbakeført til dokumentert utseende fra 1890 gjennom prosjektet Sandnesmodellen. Miljøet er derved relativt intakt og er et representativt eksempel på eldre sentrumsbebyggelse i Sandnes.
”Nygårdshuset” i Langgata 8 ble fredet i 1941. Det er et midtgangshus fra ca. 1835 i empirestil og har det typiske søylebislaget som er karakteristisk for ”Sandnes-klassisismen”. Bolighuset var tidligere del av et gårdstun men alle uthus og driftsbygning er revet.
Kvartalet dokumenterer ellers deler av den tidligste industrivirksomheten i Sandnes med eldre verkstedsbygninger som sykkelverksted, fargeri, smie og pakkhus, og har varierende bebyggelse, eldre tre og murhus i kombinasjon med nyere. Det er en fin passasje gjennom kvartalet mellom Langgata og Storgata.
Langgata 2 er en forretningsgård i sveitserstil bygget før 1896 med tilhørende verksteds-bygning. Jonas Øglends første sykkelverksted og sykkelfabrikk fantes i Langgata 6. Den andre sykkelfabrikken lå i Erling Skjalgssons gate 10, en murbygning med jugendpreg oppført 1911.
Kirkegata 8 er eksempel på gårdstun for by-jordbruk fra 1890-tallet. Bolighuset har midtgangsplan, enkelt sveitser stilpreg fra 1895, og ligger mot lukket gårdsplass med deler av et gammelt uthus. Med unntak av moderate vindusskift på bolighuset, er det opprinnelige preget intakt. Anlegget har, selv om det er noe amputert, historisk- og sjeldenhetsverdi.
En større brann i 1897 ødela 39 hus begge sider av Langgata. Spor etter bybrannen er tydelig synlig i Langgatas nordre del. Ved gjenoppbyggingen ble gatebredden nord for Kirkegata utvidet, og kvartalene fikk en bredere karakter. Flere av bygningene som ble gjenreist i etterkant ble oppført i sveitserstil.
Kvartalet mellom Kirkegata og Industrigata er et av de mest karakteristiske kvartalene. Salomonsensmauet leder inn til kvartalets opprinnelige bakgårdsstruktur. Smau og bakgårder domineres av pakkhus i mur fra ca. 1900. Formålet er endret, men bygningsdetaljer som dokumenterer opprinnelig funksjon er ivaretatt. Her finnes flere autentiske uthusbygninger i tillegg til en ubebygd tomt. Bymessig trehusbebyggelse mot Langgata er delvis preget av moderniseringer av forskjellig art, men har fremdeles flere autentiske detaljer.
Langgata 33, en liten murgård bygd etter storbrannen 1897, er et tidstypisk kombinasjons-bygg med forretning i 1. etasje og bolig oppe. Det er en av få sentrumsgårder som har bevart eldre butikkvinduer i 1. etasje. Den har arkitektonisk verdi, og den karakteristiske gavlen utgjør et viktig element i gatebildet. Bygningen representerer sammen med Langgata 36 tvers over, to typer murgårder som ble vanlige i Sandnes sentrum etter murtvangen i 1904.