Langesunds byutvikling er tett knyttet til trelast, skipsbygging og fiske. Kongshavn, en naturlig havn beskyttet av Langøya, var kjernen i bydannelsen på 1500- og 1600-tallet. Langesund ble et viktig utførselsted for trelast til Nederland og Storbritannia, og tollsted ble etablert i 1570. Skipsbygging tok seg opp under Den store nordiske krig, med reperbane fra 1710. Utover 1700-tallet fikk stedet skole og kirke, og i 1837 ble det bykommune. På seilskutetida nådde byen sin storhet, men overgangen til damp på 1900-tallet førte til stagnasjon. Den gamle trehusbebyggelsen vitner fortsatt om denne historien.