Moisesberg, nordvest i Fyresdal, har rike spor etter bergverksdrift fra 1540–1549. Området har røsk, skjerp, gruver, smeltehytte, kullhus og andre anlegg knyttet til kobber- og sølvutvinning. Moberg-gruven var den største, omtalt som «ei gammel gruve» allerede rundt 1540. Bakgrunnen for satsingen var reformasjonen, da kong Christian 3. tok over kirkegods og ønsket å gjøre Telemark til «sitt Peru». Tyske bergmenn ble hentet inn, men et bondeopprør forsinket driften og ble brutalt slått ned. Til tross for optimisme, investeringer og lovende funn ble produksjonen lav og ulønnsom. Etter driftsproblemer, sviktende malm og tap, ble bergverket nedlagt i 1549. Moisesberg illustrerer tidlig norsk bergverkshistorie med stor optimisme, «skjerpefeber» og økonomiske tap.