Rjukan Company Town er Norges første totalplanlagte industriby, etablert av Norsk Hydro tidlig på 1900-tallet. Byen ble anlagt som en helhetlig «company town», inspirert av utenlandske mønsterbyer, med vekt på gode boliger og sosiale tilbud for å tiltrekke arbeidskraft. Hydro kjøpte jord fra flere gårder langs Måna og etablerte arbeider- og funksjonærboliger, skoler, sykehus, kirke, infrastruktur og kulturtilbud. Topografien i Vestfjorddalen preget planleggingen: fabrikkene ble lagt sør for elva, boligområdene på solsiden i nord, med en klar sosial lagdeling. Byen ble utbygd vest–øst langs Sam Eydes gate og hadde over 12 000 innbyggere i 1920. Arkitektene hentet inspirasjon fra hagebyidealer med krumme gateløp, plassdannelser og variert bebyggelse. Rjukan var fra starten elektrifisert og fikk Nord-Europas første taubane, Krossobanen, som velferdstiltak. Til tross for senere nedgang framstår byen som svært godt bevart og et unikt vitnesbyrd om industri- og samfunnsutviklingen i Norge.