Området ligger sørøst i Tokke kommune, avgrenset rundt Åmlivatn og Åmdals verk i vest, og langs transportåren ned til Bandak brygge i øst og nord. Landskapet omfatter et fjellbygd gruvelandskap med delvis bevart infrastruktur, intakte gruver og brygge for utskiping av malm via Skiensvassdraget. Gruvehistorien startet på 1530-tallet med tyske bergmenn, og kobberforekomstene ved Åmdals verk ble oppdaget i 1689. Gruvedriften startet i 1691 og varte i 254 år. Gruva består av fire parallelle ganger – Hoffnung, Parallellen, Howard og Johannes – med tverrslag og fem nivåer over 300 høydemeter. Transporten av malm gikk fra Åmdals verk til Bandak brygge via bratt terreng, med videre frakt ned Skiensvassdraget til Grenland. Telemarkskanalen, ferdigstilt i 1892, forenklet transporten og bidro til verkets gullalder på 1800-tallet. Under andre verdenskrig krevde okkupasjonsmakten full drift. Totalt ble det tatt ut ca. 1 million tonn bergmasse og utvunnet over 8000 tonn kobber. Samfunnet rundt gruvene utviklet seg til en urban fjellbygd med skole, fattigstell og lege. Bebyggelsen var tett og ustrukturert, inspirert av europeiske landsbyer og tyske bergverksfamilier. Dialekten i bygda skiller seg fra områdene rundt. I dag er deler av anlegget museum med formidling og gruvevandring, som del av Vest-Telemark Museum.