Området omkranser Møsvatn og fjella omkring i Vinje kommune, og grenser til Hardangervidda nasjonalpark, Møsvatn Austfjell og Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområder. Møsvatn ble oppdemmet fra 1906, og ble Norges største reguleringsmagasin, senere grunnlag for Rjukan-Notodden Industriarv (UNESCO). Oppdemmingen oversvømte gårdsbruk og dyrka mark, og endret landskapet dramatisk. Møsvatn har vært en viktig ferdselsåre og inngang til Hardangervidda, med sleper som Hardingslepa og Mogen-Nordmannslågen. Arkeologiske funn viser spor fra eldre steinalder, med tett aktivitet langs vannet og i fjellet. Villrein og jakt har vært viktige ressurser, og fangstanlegg finnes i høyereliggende områder. Området er rikt på jernvinneanlegg fra vikingtid og middelalder, med over 1000 jernvinneplasser, mange nå under vann. Produkter fra jakt og jernproduksjon ble transportert og eksportert, og ga økonomisk overskudd. Mange støler ble lagt under vann, men pollenanalyser viser beitebruk fra bronsealder. Det finnes hustufter fra jernalder og middelalder, blant annet et langhus ved Mogen med funn av pilspisser og reinsdyrbein. Møsstrond Bygdelag er Norges høyest beliggende bygdelag, med vegløse bosettinger og ferdsel med båt eller over is. Rundt Møsvatn bor over 40 fastboende, men 78 % av jordbruksarealet er ikke i aktiv bruk.