Vegaøyan på Helgelandskysten består av over 6500 øyer, holmer og skjær, med en 30 km bred strandflate og ruvende kystfjell på Vega og Søla. Bergrunnen skaper et tydelig skille i vegetasjon mellom nord og sør. Landskapet er formet av samspillet mellom mennesker og natur gjennom 10 000 år med fiske og fangst, og har spor etter steinalderboplasser og langvarig bosetting.
Ærfugldrift har vært en sentral næringsvei siden vikingtiden, drevet av kvinner som passet fuglene og sanket dun. Tradisjonen har vedvart i over tusen år og er fortsatt i hevd. Vegaøyan ble innskrevet på UNESCOs verdensarvliste i 2004 som et eksempel på bærekraftig livsform i et værhardt øyrike, og som en hyllest til kvinnenes innsats i ærfugldriften.
Dunproduksjonen var økonomisk viktig og kunne gi like stor inntekt som Lofotfisket. Rundt 1900 ble det eksportert rundt ett tonn dun fra Nordland, hovedsakelig fra Vegaøyan. Området har også et rikt fugleliv med 228 registrerte arter, inkludert verdens største koloni av storskarv og viktige rasteområder for kvitkinngås. Flere fuglefredningsområder og naturreservater er etablert for å verne fuglelivet.