Sauda ligg inne i ein fjord i Ryfylke, omgitt av høge fjell, med Allmannajuvet som arena for ei tidleg fase av norsk industrialisering. I 1881 oppdaga husmann Gregorius Hansen Birkeland førekomstar av sink, og Saude Gruve Compagni starta gruvedrift i juvet året etter. Gruva gav arbeid til opp mot 168 personar, og 12 000 tonn malm vart eksportert til England og Belgia. Arbeidet vart utført i bratte juv, med hus for arbeiderar, stall, vaskeri, knuseri og smie. Gruvedrifta varte til 1899, og seinare forsøk på gjenopptak mislukka. Etter det stod ein del av gruvebygningane att, saman med overskotsstein frå gruvegangane som var spreidd nedover fjellsida utanfor gruveopninga. Bygningane var bygde på stolpar og vart mange år seinare rive ned av kommunen.
Området er i dag tilrettelagt som museumsanlegg med gruveveg, nedste gruvegang og autentiske spor frå driftstida, inkludert sviller, skinner og reiskap. Landskapet bærer preg av murfundament og slagghaugar, og den imponerande gruvevegen er eit av Sauda sine mest markante minne. Røyrbogen “Elvekryss” frå 1929–30 knyter gruveanlegget til tidleg kraft- og smelteverkshistorie.
I 2016 opna Peter Zumthor & Partner anlegg ved Allmannajuvet som del av Nasjonale turistvegar. Byggene kombinerer moderne og tradisjonell industriarkitektur, og rommer galleri, kafé og toalett. Anlegget fungerer som monument over arbeiderane og formidlar både historia til gruvedrifta og dei tidlege industrialiseringsprosessane i Sauda. Området har stor opplevingsverdi og er eit sentralt kulturminne som syner samspel mellom natur, industri og samfunnsutvikling.