Det maritime kulturmiljøet Engøy, Sølyst og Natvigs Minde er en sentral del av Stavangers havneområde og forteller historien om byens utvikling som sjøfartsby. Området omfatter sjøarealet fra Plentinggrunnen til Sørvågen på Engøy, med holmene Plentingen, Natvigs Minde, Klasaskjeret samt deler av Sølyst, Engøy og Engøyholmen. Her finnes kulturminner som vitner om sildefiske, skipsbygging, hermetikkindustri og oljealder.
Sildefisket har i århundrer vært en bærebjelke for lokal næring og førte til etableringen av sjøhus og naust på Engøyholmen. På 1700- og 1800-tallet ble området et viktig senter for skipsbygging og sjøfart, og med dampskipstiden kom nye behov for kaier og kullager. Natvigs Minde ble i 1879 base for Stavangers havnevesen, og utbyggingen vitner om modernisering av havneanlegg og sjøtransport.
Hermetikkindustrien vokste frem på slutten av 1800-tallet og bidro til sterk økonomisk vekst, mens oljealderen fra 1960-tallet endret byen, men lot de historiske sjøområdene beholde sin maritime identitet.
I dag har Engøyholmen en rekke bevarte kulturminner som sjøhus, brygger og båter som illustrerer tidligere tiders kystkultur. Engøyholmen og Natvigs Minde forvaltes av Engøyholmen Kystkultursenter, som formidler maritim historie og tradisjonelt håndverk, særlig innen båtbygging og vedlikehold av historiske fartøy som den verneverdige brannbåten Nøkk.
Natvigs Minde, tidligere karantenestasjon og senere havnevesenets base, har pramhus, naust og sjøhus med utfyllinger og kaianlegg fra 1800-tallet. Selv om sjøhuset er en nyere rekonstruksjon, gjenspeiler det stedets historiske rolle.
Sølyst, en fredet lystgård fra tidlig 1800-tall, med hovedhuset fra 1822, Murtehuset fra 1765 og Hytten fra 1726, ligger i en engelsk landskapshage. Lystgården representerer byborgerskapets livsform og gir kulturmiljøet stor historisk og estetisk verdi.