Veien gjennom Hølendalen har vært brukt i uminnelige tider som ferdselsåre mellom kysten og innlandet. Dagens kjerrevei stammer fra slutten av 1830-årene, men ferdsel i området er dokumentert lenge før dette. Selv om sjøveien var den viktigste transportåren, var forbindelsen over Steinsvatnet og gjennom Hølen et viktig bindeledd til Sokndal og videre til Den Vestlandske Hovedveg. Strekningen fra Vassenden til Fitje bru var blant de første i Stavanger Amt som fikk offentlig støtte i 1838, og båtskyss over Steinsvatnet var en vanlig del av reisen.
Da den nye veien mellom Sokndal og Eide åpnet i 1861, avtok trafikken kraftig på Elgjestraum–Hølen–Ørsland-strekningen, og etter at Elgjestraum ble fraflyttet på 1950-tallet, opphørte ferdselen nesten helt. Veien er likevel godt bevart og fungerer i dag som turvei gjennom et rikt kulturlandskap som vitner om tidligere tiders samferdsel.
Langs veien ligger flere steinbroer fra tidlig 1800-tall: Elgjestraum bru, Hølen bru, Indre Høla bru og Bakka bru. Bruene er bygget med imponerende håndverk og viser hvordan steinkonstruksjoner ble tatt i bruk i skogfattige kystområder. Hølen bru regnes som en av de flotteste steinbruene i Rogaland. Elgjestraum bru, bygget senere, har både stein- og betongheller fra 1920–30-tallet og ble restaurert i 2014 etter skader fra 1950-tallet.
Langs veien finnes også spor etter eldre bosetting og næring, som ruiner av gårdsbruk, en husmannsplass og en vadmelsstampe. Båtstøene ved Vassenden og rester etter ålefiskeri vitner om tidligere bruk av vannveiene.
Veimiljøet ved Hølen står i dag som et vitnesbyrd om 1800-tallets infrastruktur og ferdselsmønster, med steinbruene som høydepunkter og Hølen bru som kulturmiljøets kronjuvel.