Anlegget er en viktig del av Norges og Rogalands historie, både sosialt og jushistorisk. Helheten i anlegget med tilhørende bygninger og uteområder er godt bevart.
Det er mye fint steinarbeid utført av tidligere tvangsarbeidplasserte. Portalen med tilhørende steinmurer på begge sider av innkjørselen er i verneklasse A. Det samme gjelder for steinmuren fra portalen langs hovedveien mot Nærbø. Kulturmiljøet står i dag som nasjonal dokumentasjonsverdi om norsk løsgjengeromsorg.
24 bygninger på Åna fengsel er fredet eller vernet i landsverneplanen for justissektoren.
Omfanget av vernet er områdets helhetlige bygningsstruktur og utomhuselementer, bygningsvolumer og originalt eksteriør for bygninger oppført i perioden 1910-1925, etter planen for Opstad tvangsarbeidsanstalt: Hovedbygningen (arbeidshuset), boliger for ansatte, bygninger tilknyttet arbeidsdriften og bygninger tilknyttet infrastrukturen. Vernet omfatter også utomhusareal rundt hovedbebyggelsen, som sikrer opplevelsen av fengselet i et ubebygd kulturlandskap. Det omfatter steingarder, steinsatte kanaler og veier bygd av tvangsarbeiderne og brannhydranter.
Beskrivelse:
Åna fengsel har sitt opphav i Opstad tvangsarbeiderhus, etablert i 1915 som følge av Løsgjengerloven av 1907. Loven bygget på samtidens idé om at arbeid, disiplin og fysisk fostring kunne reformere løsgjengere og alkoholikere. Anstalten ble den eneste tvangsarbeidsinstitusjonen av sitt slag i Norge. Jæren ble valgt for sin avsides beliggenhet og gode arbeidsforhold utendørs.
Anlegget ble planlagt av Justisdepartementets plankomité i samarbeid med arkitekt O. Ekman. Ekmans situasjonsplan viser et helhetlig og funksjonelt oppbygd anlegg med tydelig soneinndeling mellom boligområder, arbeidshus og driftsbygninger. Boligene for høyere funksjonærer i Hvitgata var atskilt fra fengselsområdet med en tett bartrerekke og hadde opparbeidede hager, tennis- og krokketbane.
Da løsgjengerlovens bestemmelser om tvangsarbeid ble opphevet i 1970, fikk institusjonen navnet Åna kretsfengsel og fungerte som hovedsete for Vestre fengselsdistrikt fram til 2000. I dag er Åna et av Norges største fengsler, og fram til 2012 var det også et av landets største gårdsbruk.
Åna fengsel er et sjeldent bevart kulturmiljø som tydelig viser strukturen fra tvangsarbeidstiden. 24 bygninger er fredet, inkludert hovedbygningen, ansattboliger og driftsbygninger. Området omfatter også steinportaler, murer, kanaler og veier – mange oppført av tvangsarbeidere. Den monumentale steinportalen ved innkjørselen og muren langs hovedveien er fredet i verneklasse A.
Bygningene og anlegget fra perioden 1910–1925 representerer en viktig del av norsk retts- og sosialhistorie. Åna illustrerer statens syn på sosial kontroll og arbeidsmoral i første halvdel av 1900-tallet.