Vigatunet var eit av dei største gardsbruka i Hjelmeland, og dei hadde fleire tenestefolk. Garden har røter heilt tilbake til 1500-talet, men tunet slik det er sjåande ut i dag går tilbake til 1821. Tunet blei fråflytt i 1955 og overtatt som museumstun i 1970. Den tidlegare eigaren let ein vesentleg del av inventaret stå att i husa, slik at dei framstår i ei svært autentisk form. Driftsgrunnlaget var åkerbruk og husdyrhald, men det vart også dyrka frukt. Ein kulturhistorisk frukthage finn ein framleis i dagens tun. I området finst fleire kjente automatisk freda kulturminne, mellom anna gravminne, spor etter busetnad, og to bygdeborger frå jernalder – Borgaråsen og Mjølhus – som er ein del av kulturmiljøet. Desse bygdeborgene viser at området hadde ei strategisk viktig forsvarsplassering i jernalderen.
Vigatunet er eit uvanleg interessant og velhalde kulturmiljø. I dag framstår tunet slik det gjorde i 1821. Stovehuset i Viga, den gamle røykstova, har delar som stammar frå 1600-talet. I tillegg finn me eldhus, stabbur, løe, tørkehus, kvernhus og ei mindre stove kalla "Sisselastova" på tunet. Ein stor del av bygningsmassen er klassifisert som klasse A i SEFRAK-registeret. I tilknytning til gardanlegget er det to naust ved sjøen som også har verneklasse A i SEFRAK-registeret. I naustet finns det tradisjonsbåtar som ein føringsbåt, og steinbrygge er i takt.
Eit særmerkt trekk ved Viga og andre eldre hus i Hjelmeland er helletaket, laga med ei teknikk som skil seg frå det som har vore praksis andre stader i landet. Ryfylkemuseet har gjennomført fleire restaureringar i tråd med gamal byggeskikk og metodar på tunet, og det finst òg ei eiga utstilling om tradisjonshandverk i løa. Viga har historisk sett vore nytta til åkerbruk og husdyrhald, i tillegg til fruktdyrking. På tunet finn ein òg ei kulturhistorisk frukthage.