Visnes Kobberverk opererte i to perioder: 1865–1895 i «Gamlegruva» og 1899–1972 i Rødkleiv gruve. Kobberverket var på sitt høydepunkt Norges største og eksporterte kobber av høy kvalitet, blant annet til The Statue of Liberty. Oppdagelsen av kobber utenfor Visnes satte i gang et intensivt gruveeventyr, ledet av franske og belgiske eiere, med betydelig arbeidsinnsats fra både norske og svenske arbeidere. På det meste huset gruvesamfunnet 3 000 personer med skole, sykehus, bakeri og butikker.
Visnes var teknologisk nyskapende: dampdrevne boremaskiner (1875), elektrisk lys (1885), telefon (1880) og tidlig bruk av dynamitt gjorde arbeidet mer effektivt. Franske eiere som Charles Defrance etablerte også Fransehagen og ridestier, og beplantet landskapet rundt gruvene. Mange bygninger ble flyttet da den første driftsperioden avsluttet, men flere historiske spor står igjen.
Området har fremdeles utskipingshavn, smeltehytteruiner, gruveinngang, administrasjonsbygning, boliger og ridestier. Rødkleiv-anlegget fra 1900-tallet inkluderer dampsentral og garderobeanlegg, samt bygninger fra etter 1960-tallet. Fransehagen og ridestiene gir et unikt innblikk i funksjonærers liv og samfunnsstruktur på slutten av 1800-tallet.
Visnes er i dag et sentralt sted for formidling av norsk industrihistorie. Vigsnes Grubemuseum bevarer og restaurerer området, og viser gjenstander, bilder og modeller som forteller om kobberverkets storhetstid, gruvesamfunnets liv og Norges industrielle utvikling.