Kulturmiljøet er vurdert til å ha regional verdi, jf. Oversikt over verneverdige kulturmiljøer som forteller viktige deler av Buskeruds historie (Kulturminnekompasset, Buskerud fylkeskommune 2017).
Lenke: https://bfk.no/_f/p104/i46ddab40-8027-4bfe-9c21-692ab42be3fa/vedlegg-oversikt-over-verneverdige-kulturmiljoer-i-buskerud.pdf
OPPSUMMERING
Kulturmiljøet omfatter et bymiljø på Strømsø i Drammen med stor tidsdybde, som inneholder noe av den eldste trehusbebyggelsen i byen. Den gamle bebyggelsen i Tollbugata forteller om Drammens historie som sentrum for trelasthandel. Strømsø har en variert og sammensatt bystruktur som med sine bygninger og byrom viser ulike byggeepoker, og som gjenspeiler bruken av området fra 1600-tallet og fram til i dag.
BELIGGENHET
Kulturmiljøet ligger på Strømsø, sør for Drammenselva, og strekker seg langs elvebredden fra motorveibrua i øst til Strømsø torg i vest. I sørøst avgrenses kulturmiljøet av Stibolts gate, og i sørvest av Tordenskiolds gate.
BESKRIVELSE
Strømsø oppstod som flere øyer i Drammenselva på 1400- og 1500-tallet som ble brukt som beitemark for husdyr. Den første bebyggelsen kom rundt 1620, trolig langs nåværende Tordenskiolds gate. På midten av 1600-tallet var Strømsø blitt et ladested. Bakgrunnen var den økende trelasthandelen. Utover på 1600-tallet ble Strømsø en sentral havn for tømmerhandelen med Holland. Drammen var Norges nest største havn på 1650-tallet, og i 1715 fikk Strømsø og Bragernes kjøpstadsrettigheter.
Kulturmiljøet inneholder deler av Drammens aller eldste bebyggelse. Blant annet finnes det bevarte bolig- og handelshus langs Tollbugata fra slutten av 1600-tallet og fram til 1800-tallet.
¤ Kjøpmannsgårdene i Tollbugata
Tollbugata var hovedgata på Strømsø og et viktig handelsstrøk på 1700-tallet. Her holdt kjøpmennene til, men også deler av det velstående borgerskapet. Husene i Tollbugata var derfor gjerne større og mer forseggjorte enn mye av den øvrige bebyggelsen på Strømsø. Deler av Tollbugata har bevart strukturen fra slutten av 1600-tallet, og det er bevart flere bygninger fra denne perioden.
Cappelengården (1697) og Bangegården (1790) er eksempler på de større handelshusene. Velstående handelsmenn bygde seg store bygårder med staselige representasjonsrom ut mot gata, mens det var bryggerhus, uthus og utedo i bakgården. Flere av husene var svalgangshus med åpne svalganger i to etasjer mot gårdsrommet.
Elva var den viktigste ferdselsåren, og det var derfor viktig å ha sjøbod. Cappelengården hadde to sjøboder og to pakkhus. Den ene ble innredet som krambu (forretning).
Det er bevart flere eldre småhus i sidegatene og bakgatene til Tollbugata. Her lå småkårsbebyggelse med blant annet håndverkergårder og vertshus.
¤ Strømsø kirke
Strømsø kirke stod ferdig i 1667 og er den eldste, dokumenterte bygningen i området. Kirken ble bygget som en korskirke i tømmer uten tårn. Byggherre for kirken var Daniel Knoff, som var en viktig samfunnsbygger og forretningsmann på Strømsø. Knoff var opprinnelig toller og var den som sørget for å få flyttet tollbua fra Bragernes til Strømsø, noe som forsterket utviklingen av Strømsø som ladested.
VERNEVERDI
På Strømsø er de fleste byggeepoker og utviklingstrinn fra 1700-tallet og utover representert. Kulturmiljøet omfatter et bymiljø med noe av den eldste trehusbebyggelsen i fylket og har stor tidsdybde. Bebyggelsen på Strømsø framstår derfor som svært sjelden både i regional og nasjonal sammenheng.
Strømsø har en variert og sammensatt bystruktur som med sine bygninger og byrom viser ulike byggeepoker og gjenspeiler bruken av området fra 1600-tallet og fram til i dag. Dette bidrar til at kulturmiljøet har svært høy kunnskapsverdi og kulturhistorisk verdi. Strømsø har bevart mange historiske spor, da mye av bydelen har unnsluppet de store bybrannene.
Den gamle bebyggelsen i Tollbugata forteller om Drammens historie som sentrum for trelasthandel og representerer en viktig del av Drammens historie og byutvikling. Flere av kjøpmannsgårdene langs Tollbugata fra 1700- og 1800-tallet er godt bevarte og bidrar til å fortelle om denne historien.
Deler av bebyggelsen på Strømsø er vurdert til å ha verneverdi, og området er vurdert å være et kulturmiljø i kulturminneregistreringen for Drammen sentrum. Deler av området er også oppført i NB!-registeret, som er Riksantikvarens database over nasjonale kulturhistoriske bymiljøer.
Lærumgården (Gyldenløves plass 1/Tollbugata 50, ID 86462), Cappelengården (Tollbugata 54, ID 87634) og Bangegården (Tollbugata 62, ID 86455) er fredet etter kulturminneloven. De fredete kulturminnene er avmerket i kartet.
NYTTIGE KILDER
Kulturminneregistrering for Drammen
Riksantikvarens NB!-register
NIKU og Context AS: DIVE-analyse Strømsø (2013)
NIKU: Sentrumsutvikling med kulturminner som ressurs (NIKU-rapport 42–2010)
Sellæg, J. og Knudsen, T. A.: Drammen det. Det var en gang (Brakar AS, Drammen, 1994)
Sellæg, J. (red.): Drammen. By i utvikling gjennom 400 år (Brakar AS, Drammen, 2010)