Kulturmiljøet er vurdert til å ha regional verdi, jf. Oversikt over verneverdige kulturmiljøer som forteller viktige deler av Buskeruds historie (Kulturminnekompasset, Buskerud fylkeskommune 2017)
Lenke: https://bfk.no/_f/p104/i46ddab40-8027-4bfe-9c21-692ab42be3fa/vedlegg-oversikt-over-verneverdige-kulturmiljoer-i-buskerud.pdf
OPPSUMMERING
Kulturmiljøet Øvre Sund i Drammen representerer et homogent byområde med handlesgårder med uthus og sjøboder fra tiden før industrialiseringen. Her finnes gamle kaifronter og brygger fra den førindustrialiserte kjøpstaden. Dette er noe av den eldste bebyggelsen på Bragernes, fra perioden før den store bybrannen i 1866.
BELIGGENHET
Kulturmiljøet omfatter et område av Drammenselva, ved det gamle fergestedet Øvre Sund i Drammen. Kulturmiljøet strekker langs Øvre Storgate på Øvre Bragernes, men inneholder også området rundt Sundhaugen på sørsiden av selva.
BESKRIVELSE
Den gamle allfarveien fra Christiania kom ned det som i dag er Strømsgata til Øvre Sund, som er det eldste sundstedet i Drammen. Overfarten over elva har vært besørget av en fast ansatt fergemann helt fra middelalderen. På sørsiden av elva gikk allfarveien til Strømsø og videre mot Vestfold. Dette gjorde Øvre Sund til et viktig knytepunkt i kjøpstaden Bragernes. Fergesundet var viktig for handelen, og her lå de største og viktigste handelshusene.
Sentrum i den gamle kjøpstaden Bragernes lå mellom Øvre Sund og dagens Gamle Kirkeplass. Den øvre delen av sentrum brant i 1838. Bebyggelsen vi ser i området i dag er et resultat av oppbyggingen etter denne brannen. Denne delen av byen ble bygd opp før Norges første bygningslov som kom i 1845. Bebyggelsesstrukturen er av en såkalt selvgrodd karakter.
Mange betydelige kjøpmenn hadde tilhold ved Øvre Sund, og derfor ble området raskt bygd opp igjen etter brannen i 1838. Oppbyggingen førte til at husene langs Øvre Storgate fikk en enhetlig utforming preget av sen-empirens stiluttrykk. Dette har vært med på å gjøre området kjent som Biedermeierkvartalet.
Bebyggelsen består i hovedsak av store handelsgårder og viser hvordan et handelsmiljø fra før 1850 kan se ut. De gamle bygårdene besto ofte av en rekke hus rundt et stort gårdsrom. Handelsgårdene lå ut mot gata, mens bryggerhus, fjøs, stall og utedo lå bak på eiendommene. Det lå sjøboder ned mot Drammenselva.
I tillegg til handelsgårder fantes det også småindustri, slik som tobakkspinneri, bryggeri og apotek ved Øvre Sund. Blant annet lå Chr. Wriedts Bryggeri & Mineralvandfabrik, som ble grunnlagt i 1858, her. Bryggeribygningene er fremdeles bevart. Øvre Storgate 42 ble oppført som tapperibygning for Wriedts bryggeri i 1882, mens selve bryggeriet ble oppført på motsatt side av gaten, i nr. 35.
Værhanen på taket til tapperiet bærer grunnlegger Christian Wriedsts initialer. I Mossegården i Øvre Storgate 47 holdt Drammen Destillation til. Her ble Drammens Aquavit produsert. I tillegg fantes det enda et brenneri i Brodersengården, Øvre Storgate 53.
I 1866 var det en stor bybrann som rammet store deler av Bragernes, men brannen nådde ikke så høyt opp som til Øvre Sund. Senere industriutvikling med nye krav til kaidybder, kaiområder og bruk av jernbane førte byutviklingen til andre bydeler, og området rundt Øvre Sund ble liggende urørt. Dette har gjort at området har beholdt sitt preg fram til vår tid.
VERNEVERDI
Bebyggelsen i området er representativ for biedermeierepoken i norske trehusbyer og representerer et område formet ut fra en bytradisjon som ikke er påvirket av byggebestemmelser. Mye av bebyggelsen har beholdt sitt arkitektoniske uttrykk fra den ble satt opp omkring 1840 og har derfor høy autentisitet. Bebyggelsen har et enhetlig arkitektonisk preg, og de bevarte bygårdene og kaianleggene danner et helhetlig miljø.
Dette er viktig handlestrøk i den førindustrialiserte kjøpstaden Bragernes med svært høy kunnskaps- og opplevelsesverdi. Da store deler av Bragernes brant i 1866, er Øvre Sund det eldste sammenhengende området med handelsgårder på Bragernes. I Buskerud finnes det få helhetlige områder fra denne perioden, men området er også sjeldent i nasjonal sammenheng.
Bebyggelsen i området er vurdert til å ha svært høy verneverdi i Drammen kommunes kulturminneregistrering for sentrum. Området er også vurdert til å være et kulturmiljø med svært høy verneverdi i denne registreringen. Deler av bebyggelsen langs Øvre Storgate er også regulert til bevaring i reguleringsplanen for Øvre Sund – Gropa (2005). Sundhaugen og området rundt er vurdert til å være et kulturmiljø med svært høy verneverdi i kommunens kulturminneregistrering for Gulskogen. Området er dessuten oppført i Riksantikvarens NB!-register. NB!-registeret er en database over byer og tettsteder i Norge med kulturmiljøer som har nasjonal interesse. Strømsgodet kirke (ID 84987) er en listeført kirke.
NYTTIGE KILDER
Drammen kommunes kulturminneregistrering
Riksantikvarens NB!-register
Jo Sellæg og Tor Adler Knudsen: Drammen det. Det var en gang (Brakar AS, Drammen, 1994)
Jo Sellæg (red.): Drammen. By i utvikling gjennom 400 år (Brakar AS, Drammen, 2010)